Ulike praktiske gjøremål

Sist uke fikk gjort en del praktiske ting. Det er ikke så mye pes, for vi har gode ordninger ved nødvendighetsoppgaver. Vi blir plukket opp og kjørt til offentlige kontor, sjåførene hjelper oss, venter, kjører oss hjem igjen. Ved enkelte gjøremål har vi en guide som kan hjelpe. Vi har også kontaktpersoner i forhold til leiligheta, bil osv. Som sagt, veldig tilrettelagt.

Som expatfamilie i Korea, bør alle familiemedlemmer ha sitt eget aliencard. Før vi dro måtte vi søke om visum for å få lov til å bo her, men da kan vi ikke reise utenlands under oppholdet. Derfor har vi nå søkt om aliencard, som vil fungere som et koreansk pass. Dersom vi ikke får kortet før vi drar til Malaysia på ferie, tar vi med oss bevis på at vi har søkt. Det skal visst holde. Aliencard er også praktisk å ha når man skal åpne mobilabonnement. Olav har alt fått sitt aliencard, så vi har nå fått åpna to abonnement. De neste abonnementene må nok vente til jeg mottar mitt aliencard.

Sør-Korea er fornøyd med at vi har internasjonalt førerkort når vi skal kjøre her nede. Statoil derimot forlanger at vi skal ta kjørekurs. De er opptatt av sikkerhet, og det liker vi selvfølgelig! Dette er et totimers teorikurs hvor vi lærer om særegenhetene i den Sør-Koreanske trafikken, litt om lysregulering, trafikkuhell osv. Nyttig kurs. Til slutt tar vi en liten kjøreprøve, hvor vi viser ferdighetene våre, prøver konseptet u-turn, kjøre til høyre på rødt lys, skille ut enveiskjørte gater (koreanske tegn...), og vise/ha oversikt i trange smug med parkerte biler og villkatter over alt. Litt nervepirrende, jeg liker ikke å bli vurdert, men det var bare å kaste seg ut i det som førstemann, og det gikk veldig fint, jeg bestod! Godt at det er overstått! Så nå kan jeg endelig ut å kjøre "lovlig".

Olav har alt opprettet bankkonto, og jeg har fått meg et rosa husmorkort med tilgang til kontoen. I tillegg har jeg lastet ned en bankapp slik at jeg kan holde kontroll over alle bevegelser på kontoen.

Husmorkortet, rosa og fint! Står ikke mitt navn gang...

Akkurat nå står det over 2.000.000 won på denne kontoen. Føler meg steinrik!

Ikke alle koreanere er like flink i engelsk. Det er jo veldig mange fremmedarbeidere her, og derfor mye som må oversettes til engelsk. Google translate blir hyppig brukt. Veldig mye er bare delvis oversatt, i menyer står det ofte bare hva retten heter og ikke innholdet, så vi vet egentlig ikke hva vi får når vi bestiller. Det er mange snodige og morsomme oversettinger. Er sikker på at dere engelsklærere river dere i håret...

Sjarmerende:) Skjønner poenget!

Vi hadde en morsom opplevelse her om dagen. Olav hadde møtedag i byen, og hadde plutselig et par timer til overs i forbindelse med lunsj (her er det vanlig med en times lunsj..., men de har lange arbeidsdager da). Barna og jeg kaster oss rundt, drar til byen for å lunsje med Olav. Vi parkerer i ei gate og setter oss ute på en cafe. Rett overfor cafeen er det et hotell, og ved hotellet står det en mann med gulvest. Vi ser at han går bort til bilen som står parkert ved bordet hvor vi sitter, hvor mannen noterer noe på en lapp og legger på bilruta. Ser at han går rundt til flere bilder å gjør det samme. Vi undrer oss om det er parkeringsbot eller en form for parkeringsavgift. Olav mener han har hørt om parkeringsavgift som går til veldedige formål. I mens vi sitter der, ser vi at et par av sjåførene kommer tilbake og skal kjøre. Da er vakta på plass tvert, og de overleverer noen lapper (won) uten noe styr. Vi konkluderer med en slags frivillig parkeringsavgift. Når vi går mot bilen vår, ser vi såvidt snurten av parkeringsvakta i gata, før han snur og gjemmer seg i et smug, til vi har kjørt avgårde. Vi er visst for skumle å snakke med. Sannsynligvis dårlige engelskkunnskaper...