Kor e a Tone: Busan

Busan eller Pusan er Sør-Koreas nest største by, med sine 3.6 millioner innbyggere. Byen ligger sør-øst på Korea-halvøya, ved Koreastredet. I følge Wikepedia har Busan imponerende landets største og verdens femte travleste havn.

Det ble en spontan tur til Busan på oss i helga. Olav bestilte motell midt i byen, vi har hørt at det er mange flotte, og et rimeligere alternativ til hotell. Tenkte at å kjøre inn til byen med GPS går helt greit. Olav sitt motto; "det har e ikkje gjort før, det greie e sikkert" pusher oss.

I nybilen har vi dobbelt opp med GPS av en eller annen grunn. Men det er ikke så lett likevel, når mye av menyene består av koreanske tegn. Dessuten er det vanskelig å legge inn målet for turen. Litt usikkert hva som skal med av adressene her. I all fall så fikk vi ikke lagt inn adressen til motellet, men greide å peile det inn via google maps på mobilen. Så med mobil og dobbel GPS kom vi fram, til slutt. Busan er som sagt en stor by, den ligger i små daler mellom fjelltopper og havet. Snirklete med andre ord. Så dersom du bommer på avkjørsel en gang, så forlenger du turen betraktelig... Vi måtte manøvrere oss gjennom store bygater med 4-5 filer hver vei, tett i tett med biler en lørdags formiddag, noen gang opp til 5 avkjørsler på en gang, vi snirklet oss gjennom trange gater, hvor bilene parkerer i hytt og pine, og en toveiskjørt gate fungerer som enveiskjørt. Humøret gikk litt opp og ned, men vi hadde all verdens av tid, og gleden var stor da vi endelig kom fram til motellet. I et trangt smug, med mange små restauranter rundt. O2 motell. Knall rødt utenpå.

O2 motel by night

Da vi åpnet døren, kom vi inn i en trang gang, knall rød, med ei trapp, en heis, et par dører og ei lita rund luke. Resepsjonen. Innenfor lå et lite barn og sov på gulvet. Ved siden av satt ei lita jente og lekte. Omsider kommer eieren ned fra heisen, hun styrter avgårde når hun ser oss. Hun er serviceinnstilt. Hun skjønner med en gang at vi er familien på fem. Vi får romnøklene våre 502 og 507, og ei toalettmappe til hvert rom. Vi takker og bukker, tar heisen opp i 5. etasje. Dørene åpner seg. Knall rød gang. Hmmm. Spesielt!

Heisdøra - flott dame

RØD gang, knall rød faktisk

I gangen var det trykt tekster ved alle rommene;
(mye google translate her tipper jeg)
"Don't worry Be happy"
"He love's me for you"
"Fall in love"
"Ineed you love looks"
"He love's me for you"
"Feet you're the only one"
"So deeply within me Your grace abounds"
"LOVE motel Have a good time"

Kjempefint, vi har havnet på et LOVEmotell... skikkelig familiemotell...
Rommene har hver sine farger, for gjennomført er det.
Tuva og Sigve havner på gult rom.

Kjempefint! Litt gult kanskje?

Flott dame her også...

Går for gult på badet - matchings

Tja, to puter, ei "dyne"....

Jeg åpner toalettmappene og ser hva vi har fått; to tannbørster, barberhøvel, Q-tips, og kondom... Kjempeflott! På rommet er det tannkrem, såpe, sjampo, balsam, lotion, barberskum, hårgelé, badekåper, hårbørste, kam, flere bokser med kleenex osv. Ikke i enkeltpakker, neida, store bokser og tuber, halvfulle, så det er bare å forsyne seg...

Heine, Olav og jeg fikk selveste Marilynrommet

Rødt ja, ei dobbeltseng med madrass like hardt som golvet...
3 stk i ei seng...

Også badekar da

Jaja, man skal ikkje sova bort summarnatta i Busan heller, så det var bare å vandre rundt i byen, finne seg litt mat og ta til seg inntrykk.

Biler parkert rundt omkring. Det er ikke helt enkelt å kjøre i slike gater.

Tett med folk, og biler

Trange smug

Strømnettet går tett i tett

Koselige smug

Noen har utfoldet seg

Følte oss som hjemme da vi så Zara og H&M

Små restauranter ligger side om side

Typisk koreansk restaurant hvor de sitter på golvet. Tar av skoa før de går inn.

Flambering av mat

Mange lysende og blinkende skilt kommer til synes i mørket
Faktisk ikke nødvendig med gatelys her...

Søndag dro vi til en av strendene, Gwangalli beach som ligger ved byen. Parkering er nok en utfordring i mange byer. Her gikk vi oss på en snedig løsning.

Denne parkeringsplassen er som en av de fasinerende lekene jeg lekte med som barn. Kjøre alle bilene på heis, for så kjøre av en bil, så kan den neste bilen kjøre på. Plassbesparende.

Husene har så mange, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, rare, kunstneriske, kreative, stygge, tilfeldige utforminger og farger. Jeg kan ikke se meg mett... Man tager hva man haver, også bygger man et hus akkurat her, for her var det en ledig plass, også gjør naboen det på samme vis ved siden av.