Endelig framme, del 2 - reisa

Snilleste Morten og Adrian ble med oss i følgebil til Værnes, for å frakte kofferter. Der ble også leiebilen avlevert. 16 kolli dro vi med, hvorav 8 skulle sjekkes inn. Ved innsjekkingen fikk jeg skrekkbeskjeden om at bagasjen måtte sjekkes ut i Seoul for så å fly videre til Busan fra en annen flyplass i Seoul. Det var ikke med i beregningen min. Det var ikke jeg som hadde bestilt flybillettene altså, men jeg skal ikke nevne navn... (det er veldig viktig å fordele skyld). Ville jeg greie å håndtere det mon tro? Kan si jeg kjente et øyeblikk på stressfølelsen.

Litt bagasje...

Barna løfter, bærer, triller, og lasser på

Med to store fotoapparat, to små trillekofferter, vesker, sekker og et dusin nettbrett/pc'er, glemte jeg selvfølgelig å ta ut Mac'en i sikkerhetskontrollen, så da ble det litt kjas og mas der med åpning av en overfylt trillekoffert. Men vi ble da klaret. Heldigvis!

Det hyggeligste var jo at broderen&co, som skulle til London, kom ekstra tidlig til Værnes for å skravle litt før våre veier skulle skilles. Det ble med et lite kanskje at vi møtes igjen i løpet av året. Jeg krysser fingrene!

Siste fellesselfie på et år, eller...?

Første etappe var Værnes-Schiphol, deretter Schiphol-Incheon Seoul, før Gimpo Seoul-Busan. Å reise business er bare helt fabelaktig. Heldige oss! Deilige myke seter, romslig plass, deilig mat og drikke, god service, for ikke å snakke om tilgangen til lounge imellom flyvningene. Barna storkoser seg, mor nyter! Av KLM fikk vi utdelt pledd og tøfler, i tillegg til toalettmapper i jente- eller guttefarger, med sokker, sovemaske, tannkrem, tannkost, penn og lipbalm. Helt nødvendig for en god natts søvn, selvfølgelig.

Film og mat

Begeistret ungdom

Schipol-Incheon hadde en overfartstid på 10 timer. Noe fuelforsinkelser, men det tok vi inn. Vi fløy Boeing 747-400, hvor vi satt i 2. etasje. Kult! Takk til billettbestilleren. Jeg nevner ikke navn... Heine var så heldig å bli invitert inn i cockpiten av den ene piloten. Så mange instrument, knapper og duppeditter. Fasinerende! Tre piloter rullerer i en jumbojet, to konstant på vakt, mens den tredje kan hvile i køyeseng bak cockpiten. Heine syntes det var skikkelig tøft å være inne i cockpiten!

Cockpit - Boeing 747-400

Heine i samtale med piloten

Jumbojet - vi satt i 2. etg.

Vel framme på Incheon-Seoul, kjente jeg at spenningen steg i forhold til utsjekk av bagasjer. Vel ut av flyet måtte vi gå lange korridorer, forbi et varmesøkende kamera for å vise at vi ikke var syke og drar med oss ebola, mers etc. inn i landet. Etter hvert kom vi til et tog som tok oss til hovedbygningen. Der måtte vi gå en og en gjennom immigrasjonsmyndighetene, vi fikk stempel og jeg måtte avlegge fingeravtrykk. Vi fikk godkjenning hele gjengen. Hurra! Så var det dags for å hente ut bagasje, hele 8 kofferter..., finne et par traller, ta ut koreanske won, høre i informasjonene hvor vi kunne ta buss til neste flyplass Gimpo, kjøpe bussbilletter, få tags til all bagasjen. Vi fikk heldigvis hjelp av bussjåførene til å laste inn all bagasjen. Så var det 20 min. busstur før vi kom til Gimpo for ny innsjekking, sikkerhetskontroll osv... Må si jeg har verdens flinkeste barn. De er trøtte og slitne, men de løfter og bærer, henter kofferter og bager, triller traller og holder følget. Absolutt ingen syting og klaging.

Velkommen!

Det var godt å komme seg til flyplassen i Busan. Der ble vi hentet i en limousinvan av en koreansk sjåfør som kjørte oss helt til Aju på øya Geoje, hvor vi skal bo dette året. Gjensynsgleden over å treffe pappa/mannen i huset etter en måned var stor.

Nå skal vi pakke ut, finne oss tilrette, være nysgjerrig, utforske, oppdage, lære, oppleve og nyte! Gleder oss!!!