Ekstra fridag

Sånn ganske plutselig ble det bestemt en ekstra fridag for koreanerne i tilknytning til den 15.august, som er frigjøringsdagen. Myndighetene ville gi en fridag til koreanerne i anledning frigjøringa fra Japan, og slutten på 2. verdenskrig, for 70 år siden.

Det betydde at Olav plutselig skulle få langehelg, og det måtte jo utnyttes. Å reise i Korea når alle har fri, kan fort bety kaos og lange køer, derfor bestemte vi oss for å dra over til nabolandet Japan. Fukuoka er en voksende by på øya Kyushu. Dette ble en veldig spontan tur, vi rakk minimalt med research før vi dro, vi visste egentlig ikke hva byen hadde å by på. Billettene ble bestilt onsdags kveld, tidlig fredags morgen satt vi på flyet!

Hmmm, så hva gjør en småtrøtt familie på 5 i en totalt ukjent by når det er 30 varmegrader og over 90% luftfuktighet? Jo, først finner de hotellet, deretter kjøper man lunsj og så deilig frozen yoghurt med masse bær og godis.

Her er det mye godt!

Min favoritt med melon, blåbær, jordbær, oreo og choc chip.

Deretter detter vi ned i "undergrunnen", for i Fukuoka har de fantastisk flotte underjordiske shoppinggater, og der er det også deilig temperatur. Der nede dumpet vi etter hvert innom en informasjonsskranke, etter vindusshopping. Hva kan vi gjøre her i Fukuoka? Dama anbefalte oss å ta toget til en kanal hvor vi kunne dra med båt og besøke et tempel. Ja, det hørtes forlokkende ut! Det vi fikk vite etter at billettene var bestilt, var at togturen tok nesten en time hver vei..., så vi rakk faktisk ikke tempelbesøket. Men, for en gjeng på fem som var litt småtrøtte, så var det perfekt å duppe litt på toget, før vi ankom en fin liten by litt lengre sør på øya, som het Dazaifu. Der fikk vi oss en drøy times kanaltur med en sjarmerende herremann, som guidet oss gjennom kanalene og sang vakre sanger på japansk!

Hele gjengen tok en liten dupp på togturen

Her er utgangspunktet!

Sola er sterk, så lei gjerne en beskyttende hatt.

Alt kler den smukke:)

Båtene venter på oss!

Det gjør også denne herremannen som skal stake oss gjennom kanalene.

Da er båten fylt opp.

Denne flotte mannen fortalte historier og sang vakre sanger, på japansk...

Heldige er de som kan ha en båt liggende ved elvebredden.

Mange båter, midt i en liten by!

Staker oss under flere bruer.

Mange hus, helt inntil bredden.

Ender i elva.

Skilpadder svømte rundt oss.
Denne har tatt en hvilepause på et tau.

Glad båten IKKE veltet...

Trærne henger så lavt at vi må bøye oss.

Sjarmerende bruer.

Idyll!

Denne båten trenger hjelp fra drukningsdøden.

Tenk å bare gå ned fra verandaen,
sette ut båten og dra over til naboen på den andre siden av kanalen.

Sightseeingbåtene blir staket tilbake til utgangspunktet. 

Typisk japansk hus - delvis skjult bak flott siv.

Flott bru!

Flere sightseeingbåter på oppdrag. 

Liker disse båtene!

Mer idyll!

Flott fugl som viser seg fram.

Herremann som steller med plantene langs bredden.

Kommer vi oss gjennom her da?

Joda, det gikk akkurat!

Sjarmør!

Her ligger eneboligene på rad og rekke.

Tunnel av trær!

Trappegang rett ut i elva!

Flere guidebåter.

Alle disse skal føres tilbake til utgangspunktet.

Kunne godt tenkt oss en tur innom galleriet og tatt oss en kopp kaffe på cafeen her... 

...eller et restaurantbesøk her, men vi må komme oss tilbake med toget:)

Dagen etterpå dristet vi oss på å ta den lokale bussen. Vi ville besøke Fukuoka tower, Japans høyeste tårn ved sjøen. Japanerne er utrolig søte og trivelige, men de er rett og slett elendige til å prate engelsk. Til og med på hotellet var de forlegne når de måtte prate, og de unnskyldte seg hele tida. De er faktisk dårligere enn koreanerne, for der treffer du på en og annen som er veldig god. Det sies at japanerne har mange år med engelsk i den obligatoriske skolen, men det er visst ikke fokus på muntlig engelsk. Derimot skal de være flinke til å lese og skrive, men å forstå hva vi sier og kommentere tilbake... Nope! Et generelt tips er at det er lurt å unngå å stille spørsmål. Det er vanskelig å skille mellom spørsmål og påstander. Det er vår erfaring! De er gode på kroppsspråk og de blir gjerne med for å hjelpe om de kan det! Også tar de imot og lever alt fra seg med begge hendene. Når vi skulle få tilbake veksel, telte de først opp sedlene på en spesiell måte, leverte de med begge hender, samtidig som de bukket. Deretter telle de opp myntene og som de ga tilbake med begge hender, med et stort bukk i tillegg.

Når vi kom oss til riktig bussholdeplass og kom oss ombord på riktig buss, måtte vi ta med oss en billett fra automaten i bussen. Da turen var over ga vi billettene til konduktøren og kontanter skulle i ei maskin. Denne maskinen vekslet sedler, men ikke store sedler. Hos oss var det var dårlig med smått..., så da var sjåføren så søt og lot oss få betale det vi hadde... De bak i bussen lo høyt og godt og vennlig av disse blekansiktene:)

Fukuoka tower ga oss utsikt utover byen og havet, og det var ulike oppgaver der oppe, som engasjerte hele gjengen.

Fukuoka tower, 234 meter.

Kunstig strand med bl.a hurtigbåtterminal.

Flott utsikt. Millionby dette også.
Ligger faktisk ikke så langt unna Nagasaki...

En drage har angrepet og invadert tårnet. Gulvet smelter....
Greier guttene å balansere over hullet og tilbake til heisen tro?

... neeei, der mister vi Heine ned i avgrunnen...

På tur ut av tårnet kom vi forbi en robotutstilling, hvor man kunne lage sine egne små roboter, roboter som var manipulerte til ulike oppgaver, robotshow og roboter som var laget for et interaktivt samarbeid med bl.a eldre. Fin utstilling!
Videre ruslet vi gjennom Ohori park med en stor dam full av skilpadder. Denne dammen har vært del av en vollgrav rundt et slott som nå ligger i ruiner i eller ved siden av parken.

Rundt selve parken er det en bane for syklister,
en myk bane for jogging og en bane for de som vil rusle.

Parkselfie

I stedet for å gå rundt dammen, kan man ta en snarvei over til ei øy midt i.

Heine tar en liten pause...

....studerer svanebåtene og sykkelbåtene man kan leie.

Se, skilpadde!

Like foran skilpaddemammaen er det en bitte liten skilpaddeunge.
Ser du den innimellom blader og kvister?

Dette er nok pappaen:)

Andre kryp vi får øye på.

At en slik liten gresshoppe har så mye volum...
Innimellom er det så vanvittig intens korsang at det er til å undre seg over.

Elsker solsikker...

... ser meg ikke lei på de...

... må bare ta noen flere bilder!

Fra parken gikk det videre til en Japansk hage, med sirlig danderte busker, flotte gangveier og vann med sultne små og store fisker.

Porten inn til den Japanske hagen.

Fin velkomst!

Koser seg og nyter de flotte omgivelsene

En liten foss.

Her får man fred i sjela - meditasjon!

Sirlige klipte busker.

Mange små og store "gullfisker".

Fiskene kjemper om maten, den sterkestes rett...

Stor flott fugl i hagen. Vi lar oss begeistre!

Er det Sigve som jager den?

Gokoku Shrine er en tempellignende bygning med et parkområde. Der er Japans største port av heltre (Japansk sedertre). I midten av august arrangeres det lysfestival der, Matima, hvor de døde fra krigen hedres. Det var dekorert med 6000 lanterner, i tillegg til dans, sang, gateselgere og matboder. Det var så mye spennende å se på, at det var vanskelig å komme seg derifra.

Mange boder.

Heine har kjøpt seg såpebobler.

Det er artig for mor også:)

Denne gutten solgte ordentlig deilige pølser.

God stemning og gode lukter.

Kunstner

Ballongmannen kan jobben sin!

Har utstyret på plass!

Fornøyde med elgen, væren og skilpadda!

Kul elg!

Her er det rituale på å vaske hender (og munn??) før man går inn mot shrinen.

Etter håndvask går man gjennom Japans største Torii, port.

Vii får øye på de 6000 lanternene.

Til minne om de som døde under krigen.

Her henger de tett i tett. Flott skue i mørket!

Mange familier i området

Lanterner dekorert med tegn og tegninger

Her foregår ulike ritualer.

De står i kø for å be ved dette tempellignende bygget, Gokoku shrine.
De har sine spesielle ritualer.

Rituell dans ved shrinen.

Det kommer til flere tilskuere.

Mange hadde pyntet seg i finstasen sin Yukata og klogger, som er festivalens kimono, en litt billigere og svalere variant av den kjente nasjonaldrakten.

Mange som prøver seg med Japansk finstas.

Masse blomster, store sløyfer.

Fint oppsatt hår og matchende veske.

Det var også noen menn som hadde tatt på seg finstasen.

En mer moderne variant

Litt tilfeldig tok vi taxi ned til et område hvor vi trodde det skulle være mange restauranter og mye liv og røre. Jeg hadde lest at her skulle de ha den ferskeste fisken og den beste sushien. Vi viste sjåføren kartet vårt, og pekte hvor vi ville. Han satte oss av ved et bygg som så tilsynelatende rolig og forlatt ut. Men døra var åpen, og vi så etter hvert at det var et lite rom hvor folk satt og spiste. Vi dristet oss inn, og de jublet når vi kom! Det var en liten restaurant hvor et par av kokkene stod i midten og tilberedte sushi som de satt på et samlebånd som gikk rundt i lokalet. For en stemning, du følte deg bare så velkommen. En av gjestene som var på tur til å forlate restsuranten kom bort og lurte på hvor vi kom fra. Når han hørte Norge, ble han så begeistret at han spanderte øl på oss. Og sushien, som var rykende fersk smakte aldeles nydelig sammen med øl og sake!

Forventningsfulle til shushi i Japan!

Her jobbes det effektivt.

Fatene venter på shushien.

Vi betalte for hvert fat. Stabelen vår blir etter hvert svært høy!

Dette har han gjort før.

Øl og sake hører med.

Laksesashimi - stod til forventningene!

På tur tilbake til hotellet måtte vi bare innom området med massevis av neonlys og foodstreet mat, for å suge til oss storbystemning og inntrykk. Det viste seg å være byens red light district...

Mange reklameskilt som lyser opp...

...da blir gatelys overflødig.

De er store på spillautomter i Japan.
Denne karen har vunnet...

...dette.

Slike drikkeautomater finnes på hvert et hjørne.
Øl selges også fra automater, men i begrenset omfang. 

Mange artige varebiler.

Noen med lysreklame.

Hendig når man skal kjøre ut mat.

Populær streetfood, her spiser både store og små.

Morten minstemann så for seg dette som et kinolokale...

Neonsight!

Det ble to hele vellykkede dager i Fukuoka, før vi tok undergrunnen til airporten som hadde dette artige navnet (sorry for underbeltestedethumor....)
Fornøyd etter ei innholdsrik spontanhelg, og nå klar for å starte den Sør-Koreanske hverdagen. Vi reiser hjem for å forberede skolestarten på High School for Sigve.

Si navnet fort da! Litt finsk sjvung over det også...