Tyfon, Kim Jong-un og andre skumle ting

Jeg har fått en del meldinger og snapper fra en del av dere hjemme, som uttrykker bekymring for oss i forhold til konflikten mellom Sør-Korea og Nord-Korea. På begge sider bruser de med fjærene! Sør har gjenopptatt propagandamasehøyttalerne sine etter ti år, som en reaksjon etter at et par Sør-Koreanske soldater bla alvorlig skadet da de gikk seg på landminer innenfor den 4 km lange demilitariserte sonen mellom landene. Nord-Korea nekter skyld og markerer styrke ved å komme med trusler om krig. I realiteten er dette mer som et internt politisk maktspill.

Kim Jong-un for å vise sin handlekraft, på tross av sin unge alder. Han må sette seg i respekt hos den eldre generasjonen, da det er svært uvanlig med en så ung leder. Dersom Nord-Korea skal inn i en krig, vet de at de ikke har sjanse, pga av dårlig økonomi, og de er helt avhengig av støtte fra Kina, som de ikke har et spesielt godt forhold til. Ved en eventuell krig, vil de bli knust...

Sør-Korea vil heller ikke vinne på en konflikt pga den dårlige økonomien i landet for tida. De er avhengig av eksport og samarbeidet med andre land. Mange vil trekke seg ut av samarbeidet ved en eventuell krig, til tross for at USA støtter dem ved en eventuell krig.

Kim Jong-un er ekstra hissig nå da USA og Sør-Korea har hatt felles militærøvelse her nede. Det er visst ikke uvanlig. Det har siden 50-tallet foregått knivkasting mellom landene, og det har faktisk aldri blitt underskrevet noen fredskontrakt.

Jeg velger likevel å tro at det er en viss kontroll over det hele, situasjonen følges tett og ved antydning til fare blir vi evakuerte. Vi har ikke fått noen restriksjoner om å reise nordover til Seoul eller lignende, bortsett fra guidet tur til den demilitariserte sonen. Det er vanligvis mulig.

Nå i skrivende stund får jeg høre at nord og sør har tatt til fornuft, nord innrømmer mineskyld og trekker tilbake ubåter, sør stanser sine propagandasendinger. Da er det håp, og det snakkes til og med om gjenforening av familier mellom nord og sør. Det er jo fantastisk! Mange av dere har sikkert fått med dere alt dette, men for spesielt interesserte legger jeg ved lenken til avisa Korea Herald. Garanterer ikke at det står noe nytt her i forhold til i norske medier.

http://www.koreaherald.com/view.php?ud=20150825000193

Her nede har vi snakket og diskutert situasjonen de siste ukene. Jeg har ikke følt meg spesielt utrygg. Derimot har vi nå kommet inn i sesongen for tyfoner, tyfonen Goni herjer i Østasia. I går fikk vi 10-15 mailer og sms'er fra skolene, og det ble til slutt bestemt at situasjonen kunne bli så farlig, at skolebussene ikke kunne kjøre, og skolene skulle stenges. Jaja, da ble det fridag på hele gjengen i dag, og barna fryder seg. Og skal vi se, hvordan har været vært i dag? Jevnt med regn, ikke store menger og lett bris... Tyfonen Goni traff ikke øya Geoje, heldigvis! Så stengte skoler i dag, bare for sikkerhets skyld.

I går var det første skoledag for Tuva og Heine (skal fortelle om det senere). Det startet med at de ikke fikk utefriminutt, de måtte være inne. Det viste seg at ved verftet Olav jobber på, DSME, hadde en stor brann på et containerskip, hvor det utviklet seg til blåsyregass. Svart røyk sto til værs i flere timer. Vi bor nærmere verftet enn skolen. Jeg så det kom tett tåke mot blokka vår. Var helt sikker på at det var uvær og regn på vei. Jeg kastet meg rundt og sprang ned på treningsrommet før regnet kom, men det kom aldri... etter kort tid varslet de på intercom'en at alle vinduer burde holdes lukket, pga brann ved DSME. Like etterpå ringte Olav og bekreftet brannet, men at det var flere kilometer fra der han jobber. Ulykken tok to menneskeliv, og sju ble skadet....

http://english.yonhapnews.co.kr/news/2015/08/24/0200000000AEN20150824011651315.html

Her er røyken jeg så fra stuevinduet vårt.
Bildet ble tatt etter at jeg hadde fått beskjeden om brann.

Her kan man se brannen bedre.

Her er det som dere skjønner litt action, så vet ikke helt hva man skal være redd for eller hvor bekymret man skal være. Men mye kan skje, og heldigvis vet man ikke hva morgendagen bringer. Jeg prøver å tenke som så at vi må bare nyte hverdagen, oppdage, oppleve, være nysgjerrig og leve nå!