Boracay

Da er påska over, den har blitt tilbrakt her i Korea fram til påskeaften. Tuva og Heine har hatt fri hele uka, men Sigve har vært på skolen og Olav har jobbet. For her feires ikke påske, men elvene har sin vårferie eller spring break. For Sigve startet den ikke før påskeaften.

Filippinene var et av reisemålene vi ønsket oss da vi flyttet til Sør-Korea. Det stod mellom Cebu og Boracay, hvor mange av expatfamiliene velger å dra. Det er et enkelt og flott reisemål, det går direkte fly til landet, det er rimelig og utrolig flott der. Koreanernes sydenland. Noen foretrekker Cebu, andre Boracay. Tidlig i høst så vi flybilletter til Boracay - 7000 kr. Det er ikke noe å si på for en familie på fem, så da slo vi til og bestilte. Vi har sett fram til denne reisa til tropeland, som visstnok blir den siste på lang tid.

Dårlig med påskestemning i Korealandet.
Lite skigåing, krim og påskegult!
Men traff på denne påskeharen oppi skogen.
Like greit å reise utenlands kanskje?

Firetimers flytur, 7-8 mils busstur, 10 min båttur og 15 min biltur, 5 min gange,
og vips så er vi på hotellet kl 02.00 am.
Elsker svanehåndduker!

Her er altså hvor vi bor, en liten oase på Station 2, White Beach.

Her er det sol, og flere trenger solbriller.
Vi dropper pruting i dag, og kjøper to par for en billig penge.
De to selgerne ble bare så utrolig glade for salget,
de strålte og klappet hender i det vi snudde oss.
Det var virkelig verd prisen!!!

Dette kan vi leve med ei uke!

Det er vel en grunn til at denne stranda heter White Beach!
Nydelig finkorna hvit sandstrand.

Heine studerer forholdene.
Det er litt grønne alger i sjøen,
så han er litt usikker på om han skal bade.
Men ombestemmer seg når han får tenkt seg om.

Mellom stranda og restauranter/hotell
er det en 3 km lang flott strandpromenade.

Barna er klare for utfordringer, de kaster seg uti de, den første dagen!
Her sammen med selger/guide Joseph.

På tur til dette fartøyet.

...lokale gutter bader...

...klare for avgang...

...de lokale elsker å bli med utover og stupe fra båten!

Så over på denne plattformen...

...ut i en parabåt...

...på med redningsvester...

...så - ready....

...GO!

Den ene litt mer skeptisk enn de andre to...

...men nå er det ingen vei tilbake.

Høyt henger de!

Så er det ned igjen, med en liten dupp...

...to som tar imot...

...og rumpa godt ned på båten.

Veldig fornøyd med gjennomført økt!
Har virkelig utfordret seg sjøl!
Stolt gutt!

Da er det lov til å prøvekjøre båten.

Storesøster også.

Det ble sagt at det kunne bli med EN voksen i parabåten,
så mor selv har nytt timene med bok på solseng innimellom dukkertene.

Love Boracay 27.03.16

Disse tre unge guttene jobbet iherdig i flere timer
med å lage en lignende sandtavleskulptur.
Imponerende arbeid!

Har sett bilder av en fantastisk flott solnedgang her,
er så er forventningsfull.

Flott er det, men vi får ikke med oss hele nedgangen.
Sola forsvinner bak skyene.

Flott speiling likevel.

Olav og jeg skulle på en liten handlerunde den første kvelden,
da møtte vi turselger Joseph igjen.
Han ville så gjerne ble med og vise oss et fiskemarked,
like bak hotellet vårt. Skal ikke ha seg betalt.

Her selges hummer, krabbe, blåskjell, kråkebolle, og fiks i alskens farger.
Olav smakte rå østers, jeg ble tilbudt, men stod gladelig over.
Kan bare ikke tenke tanken på å putte hele den muskelen i munnen og svelge den i ett...
En annen delikatesse vi så, var befruktet fugleegg.
Ole, Heines 9 år gamle kompis smakte da han var her i vinter. All ære til han for det!

Dag to byr også på en strålende dag,
vi er klare for nye opplevelser.

Tilfeldighetene skal ha det til at familien Vinje som også bor i Evervill,
har bestilt seg tur til White Beach, Boracay i samme periode som oss.
Vi lurer på om de har lyst til å bli med oss på seiltur.

En nydelig flott engelskeid seilbåt med utriggere og spesialsydd seil, har vi leid.
(Selger Joseph som har fiksa)

Og Vinjefolka er med!
Amund er året eldre enn Heine,
Karina og Tuva er like gamle - de går i samme klasse.

Sigve gleder seg til seiltur.

Familien Vinje består av pappa Svein Erik, Amund, mamma Margun og Karina.
Svein Erik treffer vi for første gang.
Han måtte hjem til jobben i Norge, før vi kom ned til Korea.
Margun jobber på Marinerprosjektet, som er ferdig om et års tid. 

Vi håper på seiling rundt øya og litt snorkling.

White Beach

Slapper av i sola og følger bølgene.

2 stk mannskap i tillegg til skipperen.
De kan ikke så mye engelsk, så litt vanskelig å kommunisere med de.

Olav i sitt rette element!

Det viser seg at bølgene er ganske store denne dagen, og det gir oss svært mye sjøsprøyt.
Vi dropper derfor tur rundt øya, men snorkling prøver vi oss på.
De av oss som prøvde var vel ikke overbegeistret.
Der vi oppankret var det ganske urolig sjø,
og det var vanskelig og se rev og fisker.
For min egen del hadde jeg nok med å holde meg i nærheten av båten,
og bølgene gjorde sitt til at jeg stresset med vann i snorkelen.
Lenge sida sist... (har nok blitt mer pysete med årene også...)

Vi nyter likevel opplevelsen,
det er fantastisk og være til sjøs!

Takk for turen Misty Morning!

Litt mat må småsultne seilere ha.

Deilig utsikt fra restauranten.

Hver dag lages disse lang stranda av unge gutter og ungdommer.

Hvis vi betaler en slant kan vi få vår egen.
Heine staver navnet sitt i sanda.

Love Boracay
Heine <3 - mar'28'16

Gruppebilde av Evervillerne må vi også ha.

Direktefly fra Korea betyr mange koreanere på tur.
De utpeker seg på den ene eller andre måten.
Her i kjent parselfiestil. De er selfiekonger.
Her ikledd like t-skorter og badeshortser.
Ganske så populært hos unge koreanske kjærestepar.

Tredje dagen tar vi under parasollen igjen.

Fordyper oss i bøkene våre mellom all badingen.

Noen ganger litt for varmt under parasollen.
Da må man kjøles ned med et bad eller rett og slett en is!

Kaster ball!

Vi har opp til flere lesehester i hus.

Seilbåter ute på bøljane blå, dagen lang.

Kvelden har kommet og det er samling på stranda.
Jeg nyter skuet!

Mange som benytter seg av happy hour under solnedgang.

Vår nye venn Joseph gir gode råd og tips!

Heine vil gjerne bade under solnedgang...

...og pappa blir med!

Mange som samles på stranda i det vakre lyset.

Filippinene er dessverre kjent for mye uroligheter, kidnapping og korrupsjon.
Derav bevæpnede vakter på hotellet og politiet bærer skytevåpen.
Det er mange våpen i omløp.
Plutselig kommer det vandrende fire bevæpnede politi og tre militær med automatvåpen.
Det er for sikkerheten, men jeg synes likevel det er ubehagelig.

Sigve koser seg også, er fornøyd med dagene.

Mange som seiler seg inn i solnedgangen!

Heine leker i vannet.

Kan ikke si annet enn at vi lever i en utrolig vakker verden!

Når mørket har senket seg,
tar tre tøffe ungdommer større utfordringer enn mødrene sine...
Klare for omvendt strikkhopp!

Laserlys og røyk!

Og høyt opp i været!

Det hele ble filma med GOPROkamera!
(kom på besøk om du vil se filmen,
eller se på barnas facebooksiden)

Mangojuice til kvelds 

Trivelige Svein Erik og Margun. Flott par - fin familie!

Jooh!

Vi trives veldig godt sammen med herlige naboer!

Karina, Heine og Tuva i kveldens mørke.

To spilleglade gutter
Har de spilt for mye mon tro?

Dag fire er vi klare for utflukt i rosa elbil!
Kjører fasjonabelt!
Får plass til hele gjengen på 10 stk + sjåfør.
På toppen ligger en blå bag med håndklær, vann og litt klær.
Den blir da gjenglemt av.., gjett hvilken familie?
I alle fall; sir Joseph fikser, sporer og gjør avtaler.
Kl 8.00 neste dag ringer telefonen på hotellet og bagen er på plass,
med alt innhold intakt!

Rosabildeselfie må vi ha!

Godt fylte "taxier" i gatene.

Når vi begynner å kjøre ser det veldig flott ut her.

Dette er jo rekkehus!

Ser tilsynelatende flott ut foruten flokete ledningsnett.

High school har de også på den lille øya, det er jo kjempeflott!
Ut fra plakatene ser det ut som det satses på restaurantfag,
og med økende turisme er det et klokt valg.

Men det skurrer til meg når en barneskole må promotere fred.
"This school is a zone og peace".

Fattigdommen er stor, og mange lever under kummerlige forhold .

Svært enkle materialer er brukt til å sette opp små skur.

Mann kan se at her er ingen luksus,
men de har tak over hodet.

Mange har for dårlig boforhold og sanitærforhold, ikke alle har tilgang til rent drikkevann.
På kveldene satt de fattigste seg til å tigge.
Mødre og eller barn satt langs gaten og strandpromenaden.
Noen av de var så utmagret at det var vondt å se.
Vi greide ikke gå forbi uten å gi de en slant.
Noen var takknemlige, andre blyge.

Så har vi kommet fram til skjellstranda.
Boder først, men vi har ikke tid til å kikke nå.
Er 100% klar for en dukkert, for her er det varmt nok!

"Takk for det!"

Forventningsfull gjeng som inntar stranda.
Sigve er forøvrig igjen på hotellet, pliktene kaller.
Ingen nåde selv om det er ferie - leksene må gjøres.
(sikkert ganske deilig med litt alenetid, for en som nærmer seg 17,
når man er sammen med familien 24/7).

Brudepar som har fotosession på Puka Beach.

Utrolig flotte!

Deilig med dukkert!

Drikkeutsalg

Boracayerne i hvilemodus under skyggen av palmetrær.

Lunsj ute i enkle opprinnelige omgivelser har sin sjarm.

Men, hva er du holder på med her da, sir. Joseph?
Står slik og vifter...

Joda, han vifter bort fluene fra maten vår!
Utrolig effektivt!
Bare for en liten fotostopp kom fluene over maten for fullt.

Resmøring må til under tropesola.

Eksklusiv strand med noen drikkeboder og en liten enkel restaurant
Her finnes ikke innlagt vann og sanitærforholdene er helt enkle...
Jeg stod over og holdt meg hele dagen... (fin på det?)

Tresenger og stråparasoller, slettes ikke overfylt.

Enslig båt

Kompiser - Heine og Amund

Elsker å kaste seg i bølgene!

Nydelige forhold!

Inne i hjertet - Happy boy - Puka beach

Gedigen, ekkel, grusom, hårete, kanskje farlig edderkopp.... Uææææhhh

Evervillgjengen på tur!
Svein Erik, meg, Olav, Margun
Amund, Tuva, Karina, Heine

Volley

Båtene på land etter en dag til havs.

På turen hjem igjen kartlegger vi gokartbanens plassering.
Noen har veeelidig lyst.

Landet har svært mye fattigdom og slum.
Det ser vi når vi kjører litt rundt.

En pust i bakken

Lurer på framtidsutsiktene til barna.

Kjefter, diskuterer, krangler, eller er bare engasjerte?

Busskø

Dag fem startes også på stranda.

Ball

Håper på litt brunfarge, uten solbrenthet.

Heine ser det er mye alger i vannet i dag.
Ikke så fristende å bade da.

Heine har rett, det har kommet ganske mye alger i løpet av natten,
så vi vasser oss gjennom et belte før vi kommer oss ut i klarere vann.

Heine og Olav tester StandUpPadling

Padler seg så bort til Amund på Station 3.

På turen til Puka Beach kjørte vi forbi gocartbanen.
Gutta vil!

Men først må de på skole.

Ferdig med skole, på med hjelmer. 

Heine får ønsket sitt oppfylt.

Sigve er ikke vanskelig å be.

Amund debuterer

Sigve leder an...

...men det blir nok en aldri så liten duell mellom far og sønn...

Faren er nok litt mer dreven i gamet.

Heine er svært fornøyd!

Kom på førsteplass!

Det gjør jaggu Amund også!
Ser ikke helt fornøyd ut de store gutta her:)

Mens gutta kjører gocart drar vi damene på restaurant og shopping.

Inne i den ene butikken har de flere hunder. 

På D-mall er det flere butikker enn boder,
og utvalget er litt bedre.
Koselig område med åpne gater. 

Litt av hvert å velge i.

Hopper paradis.

Etter en bedre middag og noen timer i butikkene,
er det dags for væskepåfyll.
Varmt å gå på shopping i tropeland.
Ingen av oss gjorde store kupp, men veldig ålreit med dametur! 

Utpå kvelden møttes troppene igjen.
Heine pøbler litt med ungdommen.

Tuva og Heine kjøper vennearmbånd.

Inngravering

Stedet vårt er populært og har konstant gjester i restaurant og bar.

Frodig hage rundt rommene.

Hver dag får vi nye hånddukskreasjoner.

En blomst laget av 4-5 badehåndklær.
Jeg digger det!

Utsikten fra frokostbordet er ikke å forakte.
Blir faktisk like overrasket hver dag over hvor vakkert det er her!

Varmt og deilig siste dagen også, men fortsatt mye grønske i vannet.
Derfor vil vi utpå sjøen igjen.

Vi vil prøve på nytt, rundtur rundt øya og snorkling.
Heine vil besøke Amund, Karina blir med oss.

En del mindre enn den forrige vi leide.

Vi rigger oss til.

Sir. Joseph sørger for båt, snorkler og fiskemat.

Tuva og Karina nyter seilasen.

Kald drikke etter bading i havet!
Bedre snorkling denne gangen, fortsatt en del bølger, men vi så korallene bedre,
for ikke å snakke om det spekteret av fargesprakende gullfisker.
Det gjelder å mate fisken!

Ingen ting er bedre enn en øl til havs.

Utsikt til strikkoppskytingstårna,
tøffe er de som svever så høyt i lufta.

Veldig fornøyd med at vi gikk for seiling denne dagen også.
Fantastisk i denne temperaturen og i et slikt farvann.
Samtidig som vi får sett hele øya!

Da er det å finne seg en plass og spise.

Tørste og sultne ungdom.

Da er det Yellow cab pizza som gjelder.
Vi bestiller to pizza og tenker det holder for oss fem.
Men pizzaene er så store som kumlokk, så vi må tilkalle spiseassistanse.
Selv med bistand fra Heine, Amund, Margun og Svein Erik,
ligger det noen pizzabiter igjen... 

Frister ikke nå.
En hel gris er alt for mye for oss etter all pizzaspisingen.

Kveldssamling på stranda igjen. 

Siste solnedgangen her for oss. 

Seilbåter på rad og rekke i det magiske lyset.

Noen ut på samtrening under vakre forhold.

Lanternene tennes

Folk går hjem fra jobb - fortsatt tildekt.
(ser veldig varmt ut med både hjelm og ansiktsskydd)

Englebarna - Heine litt oppstukket av mygg

Storguttan

Kompisen vår bekrefter at han organiserer morgendagens skyss til flyplassen.

Siste kvelden på denne vakre øya.

Heine har bare forelsket seg i fiskespa!

Da må det testes ut!

Jentene får heller anfall.
Da skal sies at mor sjøl strevde litt i begynnelsen,
for det var ikke småfisk i karene. 

Vi sitter på utstilling for forbipasserende.
Flere som stopper opp og kikker.

En liten shoppingrunde i bakgatene rekker vi på tampen.

Mange salgsboder på rad og rekke.
Er egentlig ikke imponert over utvalget,
sammenlignet med Bali, Langkawi, Siem Reap og Ho Chi Minh i alle fall. 

Artig å se likevel.

Det tar liksom ikke av, hverken i farger eller fasong.

Lanternene var koselige da!

Sigve får litt hjelp av de unge frøknene til å finne kompisgave.

Tilbake til Wet Market for å kjøpe sjømat.
Dette er markedet sir. Joseph viste oss den første kvelden.

Ja, her har de altså litt å velge i.

Engasjerte selgere, men Olav gir seg ikke lett.

Ulike typer hummer

Nydelige mønster

Bare se det fargespekteret.

De blir til slutt enige om en pris på hummer, krabbe og kjempescampi.
Disse bringer vi til en av restaurantene rundt markedet
som tilbereder det hele for oss.
Det kommer en mann og som vil følge oss til en restaurant (lå 20 meter borti veien).
 Han sitter der altså helt til vi er helt ferdig med det vidunderlige måltidet,
og forlanger vel mer eller mindre å få betaling for å følge oss til restauranten.
Makan!

Maten var helt utrolig nydelig tilberedt!
I tillegg til sjømaten, tilberedte de litt grønnsaker til oss.

Spicy krabbe!
Ungdommen likte det også.

Passer på at mannen holder seg ren og pen.

Vi tar en liten avskjed og takker for veldig fine dager sammen,
men så sees vi jo neste dag igjen.
Vi har jo samme fly tilbake!

Da er det tid for hjemreise.
Vi går for å finne taxi, med Sir. Joseph i spissen.

Disse taxiene er for små for en familie på fem med masse pikkpakk.

Denne el-bilen greier vi derimot å stuve alt og alle inn i.
Vi skal til fergesentralen på den andre sida av øya.
Fint, for da får vi sett litt mer, og jeg knipser "litt" bilder i fart...

Arbeidere - beskytter seg mot sol og forurensning.

Dobbel sykkelfrakt av ølkasser.

Kasser og elektrisitet

Spindelnett av kabler

Søppeldynge

Se mannen med grønn t-skjorte øverst i venstre hjørne.
Klatrer på bambusen.
Sikkerhet?

Enkle kår og løse materialer.

Vinkende barn

Sjarmerende hus med stråtak,
 men hvordan står det seg i vær og vind?

Fargerike plater med tegninger og inskripsjoner.
Tak over hodet, men hvor godt det holder i regntiden og
ved eventuelle stormer og tyfoner, er jeg usikker på.

God service i havna, helt ombord i båten.

Sir. Joseph sa han kunne fikse transport til flyplassen for 1/3 av prisen
som hotellet kunne tilby. Og det viste seg å være lurt.
Han geleider oss rundt, ordner med bagasje og billetter, blir med oss i taxi,
og på båten, og skysset oss i bilen som kjørte helt til flyplassen i Kalibo.
Så effektivt, så billig, så greit!

Avskjed, vi får alle verdens lykkeønskninger
og vi gir han litt ekstra penger.
Vinn - vinn!

Kul buss!

Pulisen kjører rundt!

Garasjer/boder/lager?

Her er mye fattigdom og folk lever i meget enkle kår.

Det skal være valg på Filippinene mai 2016.
Kandidatplakater over alt.

Venter på bussen!

Valgkontor

Her er det tydelig noe som foregår,
for her er hundrevis av busser og taxier som stor parkert, og folk går til og fra.

Taxiproduksjon/taxiverksted

Stråtak klar til bruk.

Gammelmodige busser - håper den ikke takker for seg, midt i ruta.

Tørking av ris langs gata.

Kirkegård - litt annerledes enn de vi er vant til
Husene her virker for å være i bedre forfatning enn husene generelt i landet.
Så dette er nok en kirkegård for de velstående.

Kalibo airport -
vi må betale oss ut av landet, så da gjelder det å ha igjen nok cash!
Det fiksa vi greit!

Bye bye vakre tropeøyer!
Vi har hatt ei utrolig flott og deilig uke, med masse deilig strandliv,
samtidig som vi har fått et lite innblikk i den virkelige verden, der lange arbeidsdager, fattigdom, kriminalitet og kontraster er en del av hverdagen.