Tenner

Da skjedde det som jeg har fryktet som pesten, helt siden jeg selv fikk barn med tenner...

I går ettermiddag var Heine så uheldig å kakke tennene sine mot sparkesykkelen, under lek med kompiser. To store flotte litt utstående fortenner, er nå blitt halvparten så stor, litt mindre utstående, spisse, skjeve og ruglete i bittflaten... 

Stakkars fine gode snille søte Heinegutten min<3
bare halvparten av fortennene igjen...
Jeg vil helst grine...

Unnskyld meg men det er noe forbanna dritt, altså! Jeg fikk skikkelig flash-back! Jeg slo selv tennene mine ut da jeg var 8 år, akte på ei snøskuffe, bikka framover og kakka de ut. Jeg skjønte ikke selv hva som skjedde, bare at det var noe rart og unormalt i munnen min. Jeg gikk inn til foreldrene mine for å vise hva som hadde skjedd. De reagerte med et kraftig OI. Da skjønte jeg at dette var riktig ille og begynte å hylskrike! Foreldrene mine hadde nemlig også opplevd dette tidligere, hos broren min... Kan det kategoriseres som en familiesvakhet??? Jeg har i alle fall hatt noe voldsomt  styr med disse fortennene mine. Hadde klippekort hos tannlegen som barn. Jeg fløy stadig inn for å få festa en av tennene etter å ha spist et eple, ei gulrot, en karamell... You name it! Hadde tannmareritt til jeg fylte 20, og fikk fiksa krone! Dyrt som fy, men vel verd hver eneste krone, i dobbel forstand!!

Men Heine er en skikkelig tøffesen!

Han kom hjem i går og sa"mamma æ har mista en del av teinnern min". Smart som han var tok han vare på deler av tennene også! Svaret fra mora som står på kjøkkenet og steker pannekake og bacon med vifta på fullt svarer tilbake: "Hei Heine, så fint du kjæm innj å spis painnkak no da!".

"Mamma æ kjæm hjæm fordi æ har mista teinnern min..."

"ÅÅÅ, har du mista teinnern din, da trur e vi må ta oss en tur te tannlegen". "OLAV...."

Tuva sto og overhørte denne samtalen mellom mor og sønn, som visstnok hørtes ut som om det skulle vært en helt hverdagslig samtale. Da er det vel egentlig ganske fint, for da har jeg forhåpentligvis ikke overført min slåuttennerskrekk til Heine, bare et lite snev av hysteri idet jeg ropte på Olav..

Takke meg til de mange og meget aktive facebookgruppene her nede med mange god tips og råd. Umiddelbart erindret jeg en engelsktalende tannklinikk ikke så langt herfra. Olav tok med seg Heine dit, men der var det full rulle, så de henviste til over gata. Olav hadde glemt å ta med seg aliencard og bupacard, som er identifikasjon og forsikring her nede. Tilbake hit, Olav hadde middagsavtale, så da ble det meg som ble med. Vi ble godt mottatt av to kontordamer og tannlegen selv. Røntgen og rask undersøkelse, så ble vi henvist videre til nabobyen, Gohyeon, hvor de har barnetannlege.

Vi skyndte oss alt vi kunne, hadde en mistanke om at de stengte kl 20.00. Usikker på om de snakket engelsk... Ba forrige tannlegen om å ringe for å si at vi kom, usikker på om han oppfattet det... Usikker på navnet på klinikken, og beliggenheten i byen fikk jeg se på et kart, så jeg hadde en viss peiling. Men jeg er ikke noe som helst kjent i denne byen, har kun vært der en gang før, men har kjørt gjennom den noen ganger... Det er ikke så greit å finne parkeringsplass tidlig kveld, det er mange som er ute og spiser middag og tar noen øl. Omsider fant jeg en trang parkering i et smug. Rygget meg inn, låste bilen og føyk avgårde, men da kommer det en mann etter meg og sier "nonono", tar hendene i kryss, sier "no parking". Da brukte jeg Heine for alt det var verd. "Emergency", viste han tennene som var borte, "need to get to the dentist", "have to be there before eight o'clock"... gjentok og gjentok. Mannen ga til slutt etter. Jippi. Vi fikk stå.

Så var det avgårde for å finne tannlegen. Vi måtte spørre oss for flere ganger. Gatebildet her nede i mørket består av haugevis av neonlys og skilt med kråketegn. Gatene ligger tett i tett. Prøvde å se etter tannsymbol eller sykehuset som skulle ligge vis a vis. Til slutt prøvde jeg å ringe tannlegen. Alltid spennende å høre om de snakker engelsk... Joda litt forsto de, men likevel vanskelig å kommunisere over telefon. Mens jeg prøvde å forklare, så jeg to hvite unge menn som så ut til å ville hjelpe. Joda, de visste hvor tannlegen var, de ville følge oss bort dit. De lurte selvfølgelig på hvor vi var fra, og når jeg sa Norge, lurte de på om norsk var morsmålet mitt, de trodde engelsk var førstespråket mitt!!! Det gjorde godt det! Sigve kommer nemlig til stadighet med innsigelser og påpekninger rundt mine snodige uttalelser, og det er 100% berettiget. Men innimellom flyter det altså fint...:)

Vel, disse to unge karene viste seg å være misjonærer, så de lurte selvfølgelig på om vi gikk i kirka. Jeg var ærlig og beklaget at det gjør vi ikke, men det hender seg vi benytter oss av sjømannskirka ved sosiale arrangement.

Karene var snille og fulgte oss helt fram til heisen som tok oss opp til 4 etasje.

Ikke så greit å finne fram nå man ikke kan Hangul...
Tja, kan man tolke dette som barnetannlege da?
Centrum petit clinic?

Vel framme, 20.20, så holdt klinikken på å stenge, men vi fikk oss en timeavtale til dagen etter! 

Endelig hjem igjen kl 21.00, Heine fikk pannekakene til kvelds, det var jo perfekt med myk mat når situasjonen var som den var.

Dagen etter droppet vi skolen, med tannlegetimen midt på dagen. Litt mye om og men med henting og levering midt i skoletida. Og jeg kjenner sååå godt den følelsen av å være tannløs. Helt forferdelig grusomt! Vet at en del av dere der hjemme har noen erfaringer og hørt noen historier om tannløse Tone...

Vi dro avgårde til avtalt tid. Det var greit at vi i går hadde fått lokalisert klinikken. Det var rett og slett en tannklinikk for barn og unge. Utrolig flott og gjennomført. Ingen tvil om at den var beregnet for barn. I Norge ville det sannsynligvis vært et venterom med noen slitte stoler, halvgamle barnebøker, et magert utvalg av lego, og kanskje en lite togbane. Her var det toalett som var tilrettelagt for jenter og gutter. Det var et eget lite rom utstyrt med laget som et lite kjøkken i delikate farger. Det var barnevennlige tannplakater og annen barnlig pynt på veggene. Golvet var dekorert med togspor, de hadde TV og tegnesaker. 

Her er det jaggu, Dental Clinic i 4. etg, vis a vis barnesykehuset.

Sleepy teeth, happy teeth, crayzy teeth, suprised teeth...

Togspor på golvet.
Fint å kunne kjøre litt med denne bilen,
også ta en TVpause innimellom.

Ventesyskrin til far?

Åpent landskap med en liten skjermvegg.
Kids & junior dentist.

Venter på tannlegen, litt spent da...

Ingen grevling i taket, men en tv i taket er i alle fall kjekk å ha:)

Røntgenbilde tas av tennene

Ikke noe å si på det tekniske utstyret. Bildet går direkte
på PC-skjermen og så opp på en skjerm foran Heine...
Røttene ser heldigvis helt fine ut!

Tannlegen ville vente med å bygge opp tennene igjen, bare for å se at det går bra, ingen komplikasjoner. Derfor, ny time om 14 dager, oppbygning av tenner for 100.000 won pr. stk (ca 700 kr). Jaja, here we go again! Trøster meg med at det er bare et par tenner. Kunne vært verre, kroppen fungerer, hodet fungerer, han er frisk og rask, så hva gjør det egentlig om han mangler et par tenner? Man må bare prøve å holde fokus på hva som er vesentlig her i livet!