Kor e a Tone?

Så hva gjør jeg, eller "kor e a Tone" når resten av familien er på jobb og skole?

Når jeg følger barna til skolen på morgenen møter jeg alle disse superspreke lyshårede norske mødrene i tights, singlet, joggesko og rumpetaske. De møtes utenfor skolen, klar for å "springe" opp til Guksabong 464 moh, som er fjellet rett bak oss. De samme spreke mødrene hver eneste dag!

Jeg rusler eller kjører hjem fra skolen, tar meg en kaffekopp og tenker at jeg MÅ jo også trene. På torsdag er det "lerketur" og de jeg skal gå sammen med er sååå utrolig spreke. Men jeg skal greie det jeg også. Jeg skal også komme meg opp på fjellet, sammen med "lerkene", jeg må bare gjøre det i mitt eget tempo!
Hodet mitt stresser litt med dette...

Heldigvis har jeg funnet min turvenninne, May Ingunn! Hun bor i blokka nedenom oss, og vi tusler opp på Guksabong 464 moh, eller "Guksen" som vi kaller det, 2-3 ganger i uka. Vi skravler, går i vårt tempo, samtidig er vi litt redde for hva vi skal treffe på av skummelt levende som slanger, villsvin, japansk kjempeveps og lignende. Det har stort sett vært 25-30 varmegrader når vi har gått, så vi skvetter noe enormt. Men den siste uken har det faktisk vært kun 20-25 grader, og det utgjør en forskjell. Det drypper faktisk ikke svette hele tiden. Det er godt! Da vi skulle ut på mandag, gikk vi ut med godt mot, deilig temperatur som kjentes litt kjølig, kun 21 grader. Vi har tross alt blitt godt vant med luftfuktigheten og temperaturene, så tror det eller ei, litt gåsehud hadde jeg. Vi var ikke kommet langt opp i lia før May Ingunn hoppet til siden og kavet med armene. Plutselig kom det noe stort noe, flygende på magen min. Jeg skvatt skikkelig og satte i et skrik. Vi fikk ikke sett hva det var, noe stort og mørkt, det forsvant like fort. Vi antar det var en sikade (gresshoppelignende sak hvor hannen har et vanvittig intenst volum). Noe småhysteriske gikk vi videre oppover, hvor vi plutselig, en liten meter i fra oss så en grønn slange snirkle seg inn i buskaset ved siden av oss. Vi visste ikke helt om vi skulle snu og springe tilbake, eller tusle videre oppover. Vi valgte heldigvis det siste, selv om vi var litt smått hysteriske og skvetne begge to. Nesten på toppen så vi et ekorn som klatret i et tre. Puh, velkjent, så vi beholdt roen. Fornøyde kom vi oss opp til toppen denne dagen også, litt raskere og lettere enn sist! Nydelig utsikt! Ned igjen og målet om 10 000 skritt pr dag er nådd før kl 12.00!

Nesten på toppen
Utsikt mot Okbo eller Okpo, byen hvor Tuva og Heine går på skole.
Verftet ligger til høyre i bildet.

Utsikt mot DSMEverftet, hvor Olav jobber
Det har vært en del dis og skyer i hele sommer.
Få knallblåe dager, men like greit når temperaturene har vært rundt 30.

Utsikt mot Samsungverftet
Statoil har også prosjekter der.

Guksabong, "Guksen", 464 moh
Si det med vestlandsdialekt så får du skikkelig svung over det:)

På toppen, med ryggsekk...

På toppen igjen...

På toppen igjen, litt dårligere sikt i dag...

På toppen igjen, litt raskere i dag...

OK, skal prøve meg på fjellet alene denne gangen.

Går fra skolen, over fjellet og hjem...

Livredd for dyr...

Jeg gjør det som Koreanerne, spiller musikk, høyt.

I tillegg springer jeg delvis og tramper hardt bare for sikkerhets skyld...

Savner turvenninna mi... 

Gravplass midt i skogen på fjellet...
Ikke uvanlig...

Her er jeg kjent nå!

Tar en liten stopp i skogen for ei styrkeøkt

Dette går SÅ bra. Jeg er ikke sur altså. Prøver bare å gjøre to ting samtidig..
Jeg er mer som en mann enn en dame der. To ting på en gang, ikke min sterkeste side...
Rokkering og selfie samtidig, det sier seg selv...

Snille, varme Ingrid har nettopp hatt besøk av sin trivelige venninne Siren. Jeg har vært så heldig å få være med de på sightseeing rundt i området. Båttur ut til øya Odeo, uttales wey-do..., var en høydare. En spontan tur for min del, jeg hadde ikke satt meg inn i hva vi skulle få oppleve, men flotte bilder fra øya hadde jeg sett. Virkeligheten skuffet ikke.

Havna i Jangseungpo, hvor båten drar fra.

Sightseeingbåtene på rad og rekke.
Vi måtte vente en time, så da ble det en tur på kunstmusset...

Tre med gullblader.
En ide å ta med seg hjem:)

Denne hadde skikkelig 3D effekt.

Variert billedkunst

Ute på taket hadde skolebarna fått utfolde seg

Inne i dette overdimensjonerte bygget med kunstmuseum og svømmehall,
var det tydeligvis en festsal hvor det er vanlig å holde bryllup.
Dette sto liksom klart til bruk. 

Mottakelserommet

Før båtturen måtte jeg innom toalettet...
Jaja, da er det gjort. Heldigvis hadde de toalettpapir der!

Ti minutts instruksjon om hvordan man skal ta på denne vesten.
Jeg forstod ikke bæra...

Koreanerne følger nøye med!

Flotte klipper i sikte.
Vi skal visst kjøre innom ei hule...

Stor båt, inn i ei hule. Flotte farger.
Var så nært at jeg kunne ta på berget.
Men det var fullt av store insekt.

Stooop, nå kommer vi ikke lengre.
Må bakke ut igjen

Her er det værhardt
Flotte formasjoner

Båten går presis kl 13.10.
Båtmannen kommer bort til oss tre blekansikter og spør om vi forstår.
Dette er vel det eneste vi forstår:)

Her ser jeg mange grønne nisseluer.
Disse kommer nok til live når mørket har senka seg.

Fontene (i fall du lurte...)

Her er det altså så forseggjort

Lange trappealeer

Blomster og bær på kaktusene

Folk drar langt for å besøke denne øya

Oi, et lite snev av Roma

Buskeballer

Statuer

Romantisk benk <3

Her er det symmetri

En pause under paraplytreet, eller er det en sopp?

Det er visst varmt til disse damene også.
De har på seg LITT mer klær enn oss.

Finn en feil...:)

Tøffe krakker!
Skulle gjerne hatt disse gule på hytta!

Legg merke til det kule spiraltreet midt i bildet.

Flotte blomster

Stilig!

Kule stammer

Bare se på den variasjonen.

Vigelandsparken 2

Tenk å planlegge dette...

Fine folk, lucky me!

Søstera  til sinnataggen står på hodet.

Det er et ektepar som har bygd opp denne flotte hagen. Mannen lever ikke lengre.
Kranseplassen er vel en erstatter for kona enn så lenge...

Ikke godt å si hva dette er...

Godt kledde fargerike koreanere

Liggende havfruer?

Den ene innenfor gjerdet, den andre utenfor...

Siren og meg, klar for hjemturen

På båtturen tilbake selges tørket blekksprut...
Jeg sier ikke mer...

Litt usikker og nervepirrende om vi rakk oss tilbake for å hente barna tidsnok på skolen denne dagen, men det gikk som smurt. Perfekt timing! Formiddagstimene gikk så fort, at vi rett og slett ikke rakk og spise, så da dro vi til en Sjabusjaburestaurant...  Usikker på om dette er koreansk, japansk eller vietnamesisk mat... Uansett, selv ante jeg ikke hva jeg hadde i vente, men nå, to uker etterpå drømmer fortsatt jeg om denne maten. Love it!

7 personer bestiller mat til 7 personer. Logisk!
Er sikker på vi kunne mate 14!
To store gryter satt på kok!

Masse grønt hele 3 slike fat...
Delikate farger
Appetittvekkende

Mens vi venter, entusiastiske meg...

Dette var fantastisk godt å smøre på tynne risark som vi dyppet
i skål med varmt vann for å mykgjøre de. 

Spirer, sopp, salat, og diverse kjente og ukjente grønnsaker
kunne puttes i gryta for å kokes sammen med kjøttet, eller legges direkte på risarket,
før vi pakket det som en burrito.

Mengder med kjøtt
Faktisk to stooore fat...

Et par dager senere ble Ingrid, Siren og jeg med på en koreanskguidet tur gjennom DSME, verftet som mennene våre jobber på, før vi stakk innom en suppeplass som vi hadde fått anbefalt, med en påfølgende sightseeing på øya. Egentlig ganske lik den familien Hannisdal tok et par dager etter barna og jeg ankom Korea, og jeg "øvelseskjørte" her nede. Utrolig fin tur!

Forbi ei vaktbu og inn på et venterom.
Der surrer og går en videosnutt om sikkerhetsrutiner ved DSME.

Kart over verftet hvor 35000-40000 jobber.

Familie som var med sightseeingbussen.

Stadig forundra over hvor mange koreanere som er på sightseeing på hverdager.
Her er det en skoleklasse som også drar rundt med buss.

Vi kjørte buss rundt på verftet, men koreansktalende guide.
Noen gang kan det være en fordel, for eksempel når man ikke har lov til å ta bilder,
og man ikke skjønner at det blir formidlet gjentatte ganger....
Bildene er tatt i bussen, i fart, så varierende bildekvalitet.

Mange sykler til jobb, og bruker det som fremkomstmiddel inne på verftet.
I tillegg er det små shuttlebusser som går rundt på området hvert 10. minutt.

Breie gater, mye trafikk

Se hvor nært boligblokkene ligger. Evervill (hvor vi bor) ligger like nært. 

Ulike modulstøtter

Hvordan er det med sikkerheten her da?

Tverrsnittet i et skip

Arbeidere med de grå dressene sine.

En av de store Goliatkranene.
Det finnes flere av disse på verfet.

Pust i bakken!
Ikke kaffepause nei, men telefonpause!

Oljefat

Typisk Ninja!
Koreanerne er god til å dekke seg til, fra topp til tå...
25 varmegrader, til opplysning...

For meg ser det ut som disse boreskipene begynner å bli ferdige.

Her arbeides det.

Området er gedigent, dette er innerst i bukta og
verftet strekker seg flere kilometer rundt på hver side.

Når det er lunsjtid er det mange som beveger seg ut av
verftsområdet for å spise lunsj på restaurant for en billig penge.
Vi testet denne suppeplassen like før innrykk.

Kokken arbeider hardt og effektivt,
resten av de ansatte gjør klart til storinnrykk av lunsjspisende arbeidere.
De er alltid godt bemannet.

Ei stod midt  i lokalet og vasket og renest chili.

Da er suppa vår klar!

Syltet rot, spirer, chili, saus, ris og tradisjonell kimchi
serveres til suppa.

Nydelig spicy kjøttsuppe!

Etter lunsj dro vi videre helt sør på øya.
Måtte stoppe innom en av disse fine strendene med rullestein.
Skikkelig varme å gå på.

Tonetåfis

Pebble beach
Nydelig steiner!

Fotograf og hattefruen Ingrid!

Koreansk klasse på strandbesøk

Mange ulike fasader 1

Mange ulike fasader 2

Mange ulike fasader 3
Disse husene lå tett i tett...

Flotte utsiktsplattformer rundt om.

Fin lite tettsted, innerst inne i ei bukt.
Ser ut som de satser på turisme med en del av disse store fleretasjes husene.

Eneboliger

Bolighus og kafeer bygges rundt om i skråningene

Windy hill, kjent fra Koreanske TV-serier og filmer

De glade lerker er en turgruppe som har eksistert i 3-4 år, det er for det meste skandinaviske expatkoner som deltar. Det er satt ned en gruppe som planlegger turene som går av stabelen hver torsdag kl 08.45, etter barn er levert i barnehager og på skoler.

Høstens plan for "De glade lerker"

1. turen gikk til Guksabong.
Der har jeg jo vært en del turer nå!
Obligatorisk bilde

På tur nr. 2 tyvstarter vi litt fordi jeg er skikkelig stressa for å være en sinke i følget....
Men vi er spente på om vi finner fram....

Puh, på god vei, her er det merket sti...

Ingen hjelp i disse skilta her...

Bratte trapper opp.
Ikke noe problem med å få opp pulsen i alle fall.

Fortsatt på rett vei. Her er det til og med et "lerkemerke"!

Tja, vi følger magefølelsen...

Dropper denne pustepausen, er gira på å komme oss på toppen

Reklame midt i skauen???

Happy, happy, vi kom oss til toppen!
Fant fram!
Fornøyd med tida også:)))
Da er det bare å vente på de andre...

Nydelig utsikt på en klar dag!
Her er det god oversikt over DSME
Vi bor i blokkene til venstre på bildet.
Olav jobber helt øverst til høyre, like ved hvor det ligger rigger ut i vannet.
Det er 5-6 km fra der vi bor.
Det sier noe om dimensjonene på dette verftet med rundt 40000 ansatte.

Prugio er blokkomplekset som ligger helt til venstre på bildet
Like over ligger Evervill, blokkomplekset vårt.
Byen øverst er Okbo.
Verftet til høyre.

Oknyebong, 554,7 moh
...,7 er veldig viktig...

Radarer, tv-signaler, mobilmaster og lignende på toppen.
Det er flere sagn fra eggen her, men det får jeg komme tilbake til.

May Ingunn og Sigrun venter på de andre...

Da er troppen samlet!
Obligatorisk fellesbilde på Oknyabong
24 store og en bitteliten
+ fotografen/turlederen

Samler troppene før vi rusler helt ned

Strax nede, og veldig fornøyd med dagens tur!!!

Selv om Koreanerne nå mener at sommer en over, så er det fortsatt strålende sommer i en nordmøring/trønder sine øyne. Og det må bare utnyttes. Dermed blir det noen timer på stranda i løpet av uka, for å samle sol og varme før vinteren trer inn. Den sies nemlig å være sur...

Nydelig strand, deilig vann 23-24 grader...

Solstolen venter på meg
Vel verd investeringen
Har alle funksjoner; koppholder, mobilholder,
solsengfunksjon, isolert lomme for drikke...

Ferien er slutt og det blir gradvis mindre og mindre folk på stranda....

Her kommer det flotte gutter som vil ha oss til å fortelle hvem av dem som er styggest...
Hva sier man da?
You all look great!

Kjempefint!
En hel delegasjon som rydder stranda.

Nydelig dag!

Slettes ikke overfylt...Solsenger, parasoller, alt rigges ned for høsten/vinteren

Kun en laaang rekke med desperat housewives

Guuud, vi er heldige!!!

Prosjektet Olav jobber på er Gina Krog. For å samle denne gjengen arrangeres det månedlige lunsjer for oss spouses... Sist var vi 12-13 stykker til lunsj på en deilig indisk restaurant. Mange nye fjes som jeg ikke hadde hilst på. Til uka er det ny lunsj på en ny plass. Da hilser jeg sannsynlig vis på noen nye. Grei og kjekk arena hvor man får ulike tips og deler erfaringer og opplevelser fra hverdagslivet og ferieturer. Å slik går no dagan!

For de som er glad i indisk er dette en av to gode indiske restauranter i Okbo.

Hele gjengen gikk for lunsjbuffet til 10000 won (60-70 nok)
Variert og godt!
Fikk servert haugevis av garlicnanbrød i tillegg. 

Ut over dette har dagene gått med til hverdagslige ting som klesvask, besøk på trimrommet, lesing, blogging, handling, matlaging, kafebesøk og noen gang kan det være godt med en liten dupp, for det tar jo virkelig på dette expatwifelivet hvor man bruker masse tid og energi på å bygge relasjoner. Ettersom man skal være her så kort ei stund, for ett år flyr bare avgårde, så må man skyndte seg å bli kjent, få mange venner og bygge et stort nettverk. Livet leker!!!

Klem til alle dere der hjemme som jeg savner og tenker mye på.....,
(tusen takk for alle trivelige og morsomme meldinger og snapper jeg får av dere hjemme.
Jeg trekker stadig på smilebåndet når jeg åpner de!
Da kjennes det som om vi ikke er så langt unna:)
....men jeg kan likevel ikke si annet enn at livet her er vidunderlig så langt <3