Kor e a Tone: april 2016

Det blir naturlig nok ikke så mye bloggskriving om ungdommen, da mor selvfølgelig ikke får lov til å delta i eller knipse alt de gjør og er med på. Tuva har i regi skolen både vært med på fotball og volley som er sesongaktiviteter, med tilhørende kamper/cuper, hvor de har vært på overnattingstur til øya Jeju (som sies å være Koreas svar på Hawai). I tillegg tar hun spansk, som er i regi skolen. På fritida er hun mye sammen med venner, og det er stadig noe som skjer som filmkvelder, bursdagsfeiring med bowling og trampolineland, Ung gjennom Sjømannskirka, avslutninger for de som flytter (for her er det mange som kommer og går). Men det Tuva brenner for er jo ridning, så vi har lett og lett, hesteridning er ingen tradisjonell hobby her, men omsider fant vi noen med hest her på øya, som ville la to hesteglade frøkner få ri.

En søndags formiddag på senhøsten,
satte Olav, Tuva og jeg oss i bilen på let etter en stall vi hadde hørt om.

Det ble en skikkelig sightseeingtur, her mellom risåkre,
utfra en beskrivelse Olav hadde fått fra en av sine koreanske kolleger.

Fugleskremsler
Her kunne man faktisk bli med å høste sin egen ris.

Hov til sommerfuglfanging.

Denne dagen hadde vi andre planer,
men ideen var at vi skulle delta på dette senere ei helg,
men tida strekker ikke alltid til.
Flere av vennene våre gjorde det, det var visst veldig ålreit!

Korearis - klebrig type

Videre kom vi til en liten sjarmerende liten landsby ved havet.

Trange gater og murgjerder.

Hvite hus og blå tak.

Traff noen som var ute å gikk tur.
Spurte om de visste om en stall, eller et sted hvor man kan ri på hest.
De beklaget, de kunne dessverre ikke hjelpe.
Noen ganger lurer jeg på om det er språkbarrierer som er årsaken til at de ikke vet.

Det var sagt at de kunne få ri i skogen og på ei strand.
Dette var en nydelig skjult liten perle.

Skyller skjellende

Storfamilien samlet på stranda en søndags formiddag.

Kamskjell-lodd

Allé i høstprakt

Barneskole og skolebuss

Måtte stoppe og ta en kopp kaffe på coffe and free.
(Hva er det som er gratis her mon tro?)
Søket etter hester ga ingen resultat denne dagen.
Olav må snakke med kollegaen sin igjen.

Flott utsikt fra cafeen.

Etter ny samtale med Olavs kollega ble det endelig møte med hester,
der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Et helt annet område enn der vi hadde prøvd oss tidligere.

Endelig i gallopp...

...og hinder!

De hadde jammen en liten "Sirius" der også<3

Og en liten valp...

...og enda flere valper, faktisk en hel skokk.
Tuva og Julie ble bergtatt.
Drømmedag for to dyreelskende jenter.

Ikke lett å løsrive seg fra diss nøstene.
Dagen har bydd på et topp førstemøte med disse folka og alle dyrene.
Manglende engelskferdigheter, men de finner ut av det, og får kommunisert det viktigste.

Neste runde er det tid for skogs-/fjelltur.

Et følge på 8 hester - bare tre ryttere.

Ikke noe lett turterreng akkurat.
Innimellom er det dårlig med sti og temmelig bratt.

Men jentene mestrer og eieren sjøl synes det er stor stas
og eksklusivt med besøk av to nordiske jenter.
Det fotograferes mye!

En torsdag ettermiddag har mr. Horse med seg hestene,...

...jentene skal få sin drømmedag...

...hesteridning på stranda!!

Endelig skulle drømmen gå i oppfyllelse.

Fotavtrykk

Mr. Horse følger med på hva jentene gjør, dette er stas!
Han knipser også mange bilder av de.

Nydelig ettermiddag!

Rir i havet

Flotte hester!

Jentene koser seg - full speed.

Herlig å ri i vannet.

Bølge og rideplask

I galopp

For en DRØMMEDAG!
(...plutselig går det troll i ord...)

Tuvas hest bukker med ett og vrir litt på kroppen. Tuva glir ned på sida. Greier ikke komme seg opp i salen igjen. Må gi slipp. Dunk i bakken. Jeg filmer det hele. Tuva rører seg ikke, jeg spurter bort. Det tar 20-30 lange sekund før hun begynner å reise seg. Har ikke vondt. Er våt og sandete over hele kroppen. Tuva husker ikke hvor hun er, eller hvilken dag det er. Koreaner kommer bort og spør om de skal ringe etter ambulanse - 119. Jeg skjønner hun har fått hjernerystelse. Har ikke lyst til å sende henne avgårde. Bestemmer meg for å kjøre til sykehuset selv, vil ha kontroll på henne. En dame kommer bort. Lurer på hvor bilen min står. Hun er tysk sykepleier. Tilbyr seg å sitte med Tuva mens jeg henter bilen. Det tar sin tid. Hun prøver å kommunisere med Tuva, og er ganske fortvilt når hun hører hvilken tilstand hun er i. Jeg var så glad for hennes hjelp! Hun kjenner visst igjen Julie, som Tuva red med. Har barn på skolen. På bilturen stiller jeg mange spørsmål. Jeg ser hun jobber som en gal for å huske. Tårene triller. Vi dropper Julie av ved Evervill på turen til Daewoo hospital. Olav møter oss der. Tuva vil ikke ut av bilen, trenger ikke lege. "Jeg husker at det er det 10. mars, for det skrev jeg i matteboka i dag". Det gjentok hun hele bilturen. Tårene triller og hun skjelver av sjokk eller kulde. Jeg går inn å snakker med ei sykesøster. Forteller hele hendelsesforløpet. Hun lurer på om Tuva har slått hodet i gulvet. Jeg gjentar at hun hadde ridd på stranden og at hun landet i sand. Jeg repeterer 3-4 ganger. Da kommer spørsmålet: "On a real horse?" Da måtte jeg le litt. Ikke vanlig med hesteridning her nei... Tuva fikke scannet hodet, ingen blødning, så da var det hjem igjen, få på tørre klær, en varm kopp te, en liten dupp. Hun kom etter hvert til seg selv igjen. Det hele føltes virkelig som en DRØM. Både ridinga og skoledagen. Litt vondt i hodet de neste dagene, men flink til å holde seg i ro og ikke trigge hodepina. Det gikk heldigvis fort over. Godt var det! Skremmende opplevelse for mor dette, men Tuva er bestemt på at hun skal opp på hesteryggen igjen! Jeg fikk bekreftet at jeg kan opptre rolig i en nødssituasjon.

Sigve går på skole en og en halv time unna og det er færre expatungdommer i hans alder, enn i aldersgruppene nedover. Ikke kjempelett å finne kompiser og venner da. Og elevene fra skolen er spredt rundt omkring. Likevel har de nå blitt en gjeng, primært fra 11. og 12, forskjellige nasjonaliteter. Sigve har en kompis, Francisco fra Chile, som bor like ved skolen. Ikke så mange av de på high school som bor der, så han kommer ofte hit i helgene. Bor hos oss. De koser seg, har det sosialt, ut og spiller fotball, bader, treffer andre gutter og jenter som de kjenner. Det ikke noe styr med de, det er god stemning med de i hus. Francisco er forresten fotballtreneren på fotballaget som er i regi skolen. Sigve er også med i skoleband. På ettermiddagstid spiller han volley og innebandy med Olav, i regi henholdsvis Statoil og Sjømannskirka. Ellers er det korte ettermiddager som går med til lekser, spilling og skyping. Han trives veldig bra, men gleder seg til å komme hjem igjen også, som oss andre.

Betaler for og signerer til lettsykkelsertifikat.
Tre gutter, tur til Busan, 2 timer teori,
to min oppkjøring til den nette sum av 23.000 won... (ca 200,-)
Ikke noe å si på det!

Kjapp legesjekk

Egenerklæring

Mens guttene tar teoriprøve, utnytter vi damene muligheten for litt shopping.
Vi er jo i storbyen Busan så vi tenker at vi lar bilen stå og tar heller taxi dit vi skal.
Her koster det ikke mye med taxi.
Planen var å dra til Lotte mall som ikke ligger så langt unna,
men å kommunisere med koreanske taxisjåfører er ikke like greit.
Engelskferdighetene er svært begredelige og vår koreansk uttale er
tydeligvis også helt borte vekk.
Vel, vi sa Lotte Mall på så koreansk måte som vi bare kan.
Sjåføren kjørte, og kjørte, og kjørte, 20 min kanskje,
en helt annen retning enn det jeg hadde sett for meg.
Jeg ble så nysgjerrig på hva det var han tenkte, at jeg lot være å korrigere han.
Vi endte opp på Lotte Premium Outlet,
så helt bort i natta var det ikke, bare at det var adskillig lengre tur enn det vi hadde tenkt.
Men som dere ser av bildet, det var en effektiv tur for oss:)

Bakdelen var at vi rakk ikke så se på selve oppkjøringa som ikke tok mer enn få min,
men lappen har de fått både Sigve, Tobias og Francisco og er stolte og fornøyde med det!

Francisco studerer bildet og gratulerer Sigve!

Feirer med litt kake, sammen med de unge frøknene.

Daelim Daystar 125 - kan kjøres denne!
MEn gutttene vil pusse den opp.

Da kan denne endelig kjøres lovlig, eh bortsett fra at den ikke er registrert enda da...
Francisco ringte på denne, mannen tok ikke kontakt på ei lang stund.
Det viste seg han hadde vært syk og vill derfor gi den til guttene.
Francisco har en fra før, så Sigve får den om han får den med seg til Norge.
Det er kompis det!

Geojedo International Penguing Swimming Festival
23. januar 2016 på Deokpo Beach
-2 på land +2 i vann.

Når vi kommer inn på området kl 10.00, blir vi bedt om å skrive noe på en lapp (dopapir?).
Med elendige engelskferdigheter kunne vi ikke skjønne hva?
Derfor skrev vi bare navnet vårt, det eneste som virket fornuftig der og da.
Men så viser det seg at dette er ganske vanlig, med disse lappene.
Lykkeønskninger er tingen...

"Tone Hannisdal"
Les; "Jeg ønsker alt vel for Tone Hannisdal"
eller
Les; "Jeg ønsker meg Tone Hannsdal..."
Misforstått litt ja, men lærer så lenge man lever...

Tradisjonell trommedans

Mye folk

Mange boder

Kjentfolk!

Byggmester og pingvinen hilser - på koreansk vis!
(bukking og studere hverandres visittkort nøye)

Tusen ballonger slippes fri.

Jeg har ikke planer om å bade, men det har visst Tobias og Sigve.
Har de gått fra vettet?
Svømminga starter ikke før en drøy time senere,
og med heller lettkledde ungdommer dro vi inn på en cafe,
tok en varm kaffe og jeg måtte gi de noen gode råd for isbadinga,
før det hele skulle brake løs.

Oppvarming med bøy og tøy.

Ungdommen tråkler seg fram til start.

Klar ferdig gå!
Ut 25 meter - inn 25 meter
50 meter er sabla langt når temperaturen i vann og på land er +/- 2.

Full fart på tur ut - med godt mot.

Kaldt ja!

Tøft for Tobias også.
(han var glad jeg hadde bedt han huske å puste med magen!)

Sigve og Tobias vel i havn.

Møtt av mange fotografer idet de kommer opp.

Jubelhopp med rosa badehetter.

På med klær igjen.

Pingvintruse er midt i blinken på en pingvinfestival.
Særlig når man får vise den fram.

Ikke helt overbevist gutter?
Jeg er i alle fall kjempestolt av dere!!!
Tøffe gutter som tar en utfordring og er langt utenfor komfortsonen.
Men festivalen har mer å by på bla fiskefangst med nevene...
Har sett video, litt av et syn.
Guttene er kalde og våte, så vi setter turen hjemover.

Her serveres middag til gode Evervillnaboer (forelsdrene til Tobias),
to av kompisene til Sigve, Tobias og Francisco, og Tuva og Synne.
Koselig kveld!

Stadig har ungdommen samling i heimen.
Tuva og Sigve sine venner kan gjerne blandes for film, spilling, kort, overnatting el.
Det er en mix av jenter og gutter fra 12-17 år.
Det hender seg at Olav og jeg må vike på soverrommet,
eller så benytter de anledningen når vi er borte.

På rommet til Tuva, store og små, gutter og jenter.

4 stk ungdommer på overnattingsbesøk.

ISK middelschool har satt opp musikalen Mulan.

Gleder oss til forestilling.

Tuva hadde birolle som gutt + kor.
De har laget kulissene selv. Tuva var i ei elevgruppe som planla og lagde tempelet. Karina hadde Mulanrollen, diva på scenen. Bra skuespill og nydelig sang.
Hun og Ellie i klassen utfylte hverandres roller veldig godt.

UNG Sjømannskirka organiserer aktiviteter for ungdommen.
Denne lørdagen, faktisk på bursdagen min - ATV kjøring for de fra 12-20 år.
Jeg ville gjerne være behjelpelig med å kjøre ungdommen.
Det passet ekstra bra siden Heine var på basketcup i Daegu og Olav skulle jobbe.

Frida og Thea
Klare med hjelmer og en tøff ATV!

Morromannen Mathias klar for å filme dagens kuleste aktivitet!

Sjømannsprest John-Olav går gjennom betingelsene for kjøring,
også må det signeres.

Viser oss hvordan doningen virker.

Denne flotte ungdommen er årets konfirmanter i Sjømannskirka.
Ida, Synne, Mathias og danske Petter

Synne og Jenny

Noah og Mathias - kan ikke vente på å komme igang.

Peter og John Olav

Francisco og Tobias sammen.

Sigve kjører sjøl.

Geir er så heldig at han fikk bli med å kjøre!
Klar!

Sikker på dette, Tuva?

Jeg fikk spørsmål om jeg ville bli med.
Selvfølgelig ville jeg det, det er jo den beste bursdagsgaven!!!

Gøy altså!

Dette mestrer dere strålende jenter!

Etter morsom kjøring opp en brannvei og inn i skogen,
er det tid for en liten pause og snuing av ATV'ene.
Det gikk greit, men litt klønete når så mange skulle snu, på en relativ smal vei.

Det går så det suser!

Noen er lure og bruker seg på reversen!

Demonstrerer reversen for meg.

Vel tilbake til start - fornøyd ungdom.
Skravling og drikke i varmen.

For en herlig ungdomsgjeng, og tusen takk til John Olav og
Sjømannskirka som har arrangert dette for ungdommen vår.
Heldige meg som fikk være med på dette sammen med disse flottingene!

Disse gutta synes det var kult - viser det på sitt vis!

Deretter drar vi til den internasjonale parken for pizza.
Mange som har piknik der på finværsdager.
(ikke noe å trakte etter å sitte inne i ei leilighet i ei høyblokk).

Det er helt vanlig å dra å dra på piknik.
Mange har med seg telt de slår opp,
da kan de beskytte seg mot sol og varme, og kanskje ta seg en dupp.
Denne dagen kom det opp i uventede 27 grader på det varmeste.

Fotball

Tuva synes det er varmt og Ina oppdaterer seg på nett.

Chiller'n

Espen på airwheel

Nå kommer brusen jenter, om litt kommer pizzaen.

Pizzabud på scooter finner oss i parken

Hadde jeg truffet en så tildekt mann i Norge,
hadde jeg bitt skeptisk.
Men her er det like vanlig på sommer som vinter, enten i skog, mark eller park.
Altså, et helt vanlig syn!

Fotball og "boksen går" - unge fra 11-17 år.
Herlig!

Kjentfolk kommer sigende inn i parken.
Her søte lille Jenny som ble født her i Korea i vinter.
Evervillnabo.

Middagsservering under arrangement på GIFS.
Deilig med middagsservering!

Uniform på GIFS- elevene.
Tilpasset etter mål.
Ikke særlig vellykket. Vi har gått til innkjøp av ei vanlig bukse i tilsvarende farge.

Hver mandag er det formal day. Da må hele uniformen på.
De andre dagene er bukse og hoodie OK.
Siste fredag i måneden kan de ha på sine egne klær.
Det er nok favorittdagen.