lørdag 30. januar 2016

Julebrev - Siem Reap

Fra Nha Trang fløy vi til Ho Chi Min, hvor vi hadde alt for lang ventetid på flyplassen (sløste liksom bort en hel feriedag), før vi skulle videre til Siem Reap i Kambodsja. Vi fikk heldigvis, etter litt om og men, booket om til et tidligere fly. Da ble det ikke så ille likevel. Vi ankom Kambodsja tidlig kveld, og der er det noen runder på flyplassen før man får trå inn i landet.

Kongedømmet Kambodsja er et land jeg har veldig lite kjennskap til, men har hørt mye positivt om det som et annerledes turistland. Kambodsja med sine 15 millioner innbyggere har også en forferdelig historie med mange og lange kriger. De hadde, i sin tid, et av Asias største imperier og er nå et av Asias fattigste land. Jeg nevner den røde Khmer og Pol Pot, menneskehandel og prostitusjon. Landet er på tur opp, takket være stor økning av turisme og klesindustrien. Olje og gassressurser er funnet. Men fattigdommen er enda stor ca 1/3 lever under fattigdomsgrensen, det er mange analfabeter, mangel på skoler og det er så som så med utdanning.





Siem Reap airport i solnedgang - utrolig flott
Ligner ikke på en flyplass når man ser på bygningene
For å komme inn i Kambodsja må man ha visum,
men dette kunne ordnes på flyplassen,
mot en sum på rundt $150 i kontanter for hele familien.
Det hele var et underlig opplegg.
Leverte pass og penger en plass.
Tok bilder de av oss som måtte det.
Deretter gikk papirene gjennom 15 personer før vi ble ropt opp,
 en og en, og fikk passet vårt ferdigstemplet.
Effektiv papirmølle/pengeinnkreving.

Hotellet vårt
Angkor Spirit Palace

Fikk servert nydelig te i disse koppene da vi kom til resepsjonen.

3 senger og 5 sengeplasser på rad og rekke
Vifteformede håndklær

Vi bor i 2. etasje
Greit å komme seg opp fra bakkenivå

Bassenget by night



Litt spennende å ankomme et "spirithotell" etter mørkets frembrudd, for her er mange kriker, kroker og utskjæringer som appellerer til mystikk. I tillegg bor vi i et område uten gatelys, og etter å ha tilbragt de siste 10 dagene i byer, er de tropiske kveldslydene intense og mystiske, og førsteinntrykket er stort hos oss alle. Forskrekkelsen var stor for Tuva da ei diger rotte sprang over foten hennes. Man kan si at hun fortsatt var litt på tuppa da vi skulle spise på hotellets restaurant, som ligger ute under tak. Mørket ligger trykkende rundt hotellet, mange insekt og fluer rundt oss, vi vet ikke helt hva som kryper på bakken. Gresshoppene synger intenst. Hotellet virker heller tomt, vi var de eneste restaurantgjestene. Det lover sjeldent godt. Mens vi ventet på maten oppdaget vi en frosk rett ved siden av oss. Den satt på et bambusrør, en halvmeter fra bordet vårt, var på størrelse med en barneneve. Den satt så stilt at den så ikke ekte ut i det hele tatt. Fikk nesten lyst til å ta på den. Plutselig så vi at den rørte på seg, snudde seg rundt. Den var helt klart på jakt etter insekt. Plutselig snur den rumpa til og bæsjer. En bæsjende frosk på restaurant... Ingen mobil, ikke noe fotoapparat, hvor stor er sannsynligheten for at man får se en frosk som bæsjer? Og det på en restaurant. Bare for å beskrive litt nærmere, så var klumpen så stor som en liten hunds pelletsfor. Det skal også sies at klumpen lå der på restaurantgolvet neste morgen, men frosken så vi ikke mer til. Jenta hadde nok kysset den. Middagen vi spiste den kvelden smakte fortreffelig!



Godt var det da vi kunne se oss rundt og bli kjent i området i dagslys. 
Utsikten fra rommet vår i 2. etasje.
Tørt og forholdsvis øde område

Veldig frodig rundt hotellet som huser 23 rom.

Man kan bli litt på tuppa av slike ornamenter i kveldslys.

Ganske sjarmerende

Frukt i trærne

Ofring

Irrgrønn fiskedam

Buddha

Kyr og rauting på andre siden av gjerdet,
nesten litt hjemmekoselig det.
Disse ser ok ut, men rundt om kring på åkrene var det mange som var avmagret.

Bassengområdet benyttet vi oss mye av.
Enkelte hele dager før vi for inn til byen for middag,
andre dager etter sightseeing.
Ikke var det fullt heller, vi kunne tilbringe timer her helt alene.
Det nøt vi i fulle drag.

På juleferie er det lov til å kose seg med is, kaffe, pils,
deilige juser og smoothie.

Smootheisbilde

Naaaam

Deilig avslappende liv for denne ungdommen også!

Sugerør

På skuldrene til pappa

og stup!

Tuvas favoritt - mango

Ny vri - Peanøtter med salt, sukker og sitrongress
Ei slik skål fikk vi servert rundt omkring på restaurantene før maten kom.

Så deilig!

Stuper'n

Heine var mer under vann enn over vann
Det var noen andre unger på hotellet
Heine hadde lyst til å leke med flere av de,
men det var for skummelt å ta kontakt.
Endelig en en dag så løsnet det,

så da ble det ballkasting med franske brødre.

Smøring før bading

Stupekonkurranse, minsten får tyvstarte.

"The husband's secret"
Minner meg om den gangen jeg drømte at Olav var en morder.
Det var ikke en skummel eller trist drøm,
men et faktum som vi bare måtte finne en løsning på.

Med tuk tuk kjører vi inn til byen,
noe på grusvei, noe på asfalt
Det er så som så med infrastrukturen i dette landet.

Disse karene spiller med en fjærlignende sak
De er veldig presise og har utrolig god kontroll på spark og mottak

Passasjerer på tilhenger

Baby og kjærlighet på pinne

Møbelfrakt

Far har hentet barna på skolen 

Disse sykler hjem etter endt skoledag

Frakter

De syv dverger (ikke så små da...) på rekke og rad, med hakke og spade

Scooterparkeringsplass

Store vogner som selger juser og smootier av eksotiske frukter 

Vi prøvde oss på eple, dragefrukt, papaya, passion og jackfruit

Denne selgeren var ikke gamle karen.
Tipper han ikke var eldre enn Tuva
Og her var det mange "fristelser"

Kanskje det smaker med små slanger på spyd...

...eller hva med tarantella?
For oss holdt det å fotografere maten.
Til og med Olav stod over.

Fiskespa på gutta

Lakking av negler på annerledes vis
Her huket de tak i folk fra gata til både fiskespa, fotmassasje, manikyr og pedikyr.
Det sto 20-30 stoler side om side, 15-20 unge ansatte
For å komme seg frem og tilbake for å hente utstyr,
klatret de over stolryggene.
Her var det full rulle hele kvelden
god stemning men dårlige arbeidsforhold i norsk standard

Tuk tukene står i kø for å få seg en tur
Mange hyggelige sjåfører

På nyttårsaften var det ønske om Hard Rock Cafe

Her ble vi sittende i flere timer
Mat og drikke
Liveband, god stemning på Hard Rock og i gatene 

Sjåføren vår tidligere på dagen var ikke klar over at det var nyttårsaften
(oh, is it today?)
Lunar, det kinesiske nyttår er nok vanligere å feire i Asia
Men flere og flere kom inn til byen
Kanskje mest ungdommer

Litt fyrverkeri så vi fra brua i byen

Klokka er ikke 12 enda,
med det ble fyrt opp en liten runde et par timer før.

Heine begynte å bli trøtt, så vi bestemte oss for å dra tilbake til hotellet lenge før kl 12.
Da var vi sikre på å komme oss hjem i trafikkaoset.
Når kl var 12 ruslet vi ut av hotellet og gikk til veikrysset hvor det var bekmørkt.
(jeg var litt sikker på hva som befant seg i grøftekantene)
Derfra så vi et beskjedent antall raketter (i norsk og ikke minst koreansk målestokk)
som ble avfyrt fra tre ulike plasser i byen.
Det var en annerledes, beskjeden og fin måte å gå inn i 2016 på:
GODT NYTTÅR!


Siem Reap har bydd på lange deilige dager ved bassenget, kvelder inn i en livlig by med god mat og drikke, og to opplevelsesrike formiddager med sightseeing. Sitter igjen med veldig mange inntrykk fra de to turene, så det kommer eget innlegg fra templene rundt Angkor Wat og Bayon samt besøket til floating village.

Må bare avslutte med noen ord om hjemreisa vår. Vi prøver å tenke økonomisk når vi reiser. Det kan blant annet innebære en del venting på flyplasser. På returen hadde vi 5-6 timer venting, og det midt på natta. Hva gjør man da? Etter at vi omsider kom oss til den internasjonale delen i Shanghai, en heller søvnig og delvis stengt flyplass, var det bare å finne en plass hvor vi kunne ta en liten dupp. På mange av stolene lå det folk å sov, så vi fant oss en lun plass med golvteppe og et skjermbrett (reklamebrett på flere meter) som vi la oss bak, på rad og rekke. Hele gjengen sovnet, barna sov ganske så tungt. Selv strevde jeg med å sove, men duppet nok litt når jeg la en genser over hodet. Våknet av en kar som pratet og pratet på kinesisk like ved siden av oss. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte. Men nå var altså flyplassen på tur til å våkne til live igjen, Det viste seg at vi hadde lagt oss like ved inngangen til innsjekkingen. Denne karen prøvde tydeligvis å vekke oss på en høflig måte, ved å snakke til oss (på kinesisk..., men han torde jo ikke å ta i oss:) Det funket jo da, men han hadde nok stått en stund før han fikk liv i oss og før vi skjønte at det var til oss han pratet:):):)