Koreanerne er god på festivaler. I dette landet kan man delta på lanternefestival, blomsterfestival, fyrverkerifestivaler, soyabønnfestival, kimchifestival, lotusfestival, bambusfestival, krysantemumfestival, filmfestival, jazzfestival, rockefestival urtemedisinfestival, grønn te festival, rød chili festival, ildfluefestival og you name it...
For en måneds tid sida, mens Tuva og Heine fortsatt hadde fri i forbindelse med half term break, fikk jeg greie på en keramikkfestival ikke så alt for langt unna. Fin dagstursyssel. Den ville jeg, May Ingunn og Eldbjørg sjekke ut sammen med barna våre.
Jeg har vært å kjørt litt i området fra før, og fikk ansvaret for å geleide oss dit, vi antok en drøy times kjøring. Da var det bare å ty til vår venn GPS'n som jeg har blitt så veldig glad i. Men det er ikke helt enkelt å legge inn reisemål på den. Adresser er vanskelig å legge inn, for disse må legges inn på hangul (koreanske skriftspråket). Vet vi sånn ca hvor vi skal, fungerer det fint å finne punktet på kartet. Telefonnummer er stort sett veldig greit å forholde seg til. Men i dette tilfellet skal vi da til en keramikkfestival, som sannsynligvis ikke har noe fast telefonnummer. Jeg kikket på festivalbrosjyren og la inn det telefonnummeret som sto der. Tenkte at nå havner jeg muligens på et servicekontor...
Vi kjørte to biler, etter en times tid nærmet vi oss destinasjonen. Hvor endte vi? Jo, på en stor parkeringsplass med mange kontorbygg rundt. Antar at servisekontoret for festivalen lå der... Jeg hoppet ut av bilen, huket tak i en koreaner, spurte han pent om han visste hvor denne festivalen var. Tegnspråk, koreansk og dårlig engelsk er det jeg blir besvart med. Han visste ikke hvor festivalen var, så da skjønte jeg at den ikke lå rundt neste sving... Så ba jeg han pent om han kunne hjelpe oss med å legge inn adressa for oss. Joda, han endret hele GPS'n til koreanskspråklig og la inn for oss. Uuups, ikke helt enkelt å følge koreansk guideing, men takket meg til kartbildet, kom vi fram etter et par mil.
 |
| Velkommen til den 20. keramikkfestivalen i Gimhae Bucheongområdet |
 |
| May Ingunn, meg og Eldbjørg |
 |
| Eldbjørg prøver seg på pilkasting |
 |
| Tuva og Synne også. |
 |
| Premier ble det på unge damene. |
 |
| Heine testet skyteferdighetene |
 |
| Dette så gøy ut! |
 |
Koreansk kjeks og snacks.
Falt ikke helt i smak hos de norske ganene. |
 |
| Krydder, bark, røtter... |
 |
| Grillet gris |
 |
Silkelarver
Tør ikke, vil ikke prøve... |
 |
| Potetgull på koreansk vis |
 |
| Pølse innbakt i søt filodeig med chips |
 |
Lykkehjul?
Heine og Øystein likte dette.
Her skulle de velge et lite svømmende kryp,
putte det i "lykkehjulet" og se hvilket tall det svømte til.
Svømmebilla til Heine dro til celle nr 4.
Det holdt til premie! |
 |
| Potter til tørk. |
 |
Det sies at dette er Koreas mest kjente keramikkområde.
Flere keramikkbutikker og telt som var satt opp for anledningen. |
 |
Her er det bare å velge å vrake.
Et minne måtte jeg ha, så en vase ble med meg hjem. |
 |
Her var det mulighet for å prøve.
Det tok litt for lang tid for oss, så det ble bare med titten. |
 |
| Gjort det før denne karen! |
 |
| Artig for gutta med rutsjing før hjemturen. |
 |
| Øystein, Synne, Tuva, meg, Heine og Eldbjørg |
Veldig trivelig tur med fire flotte damer og to unge herremenn. Men strever litt med å finne OK mat på slike festivaler. Vi fikk da tilfredsstilt den verste sulten, uten silkelarver, men gledet oss likevel til å komme hjem til ordentlig mat. Og hjemturen kunne ikke by på problem, etter som HJEM alt ligger inn på GPS'n!
Vel, så enkelt ble det ikke. En bil kom seg hjem i rett tid, den andre brukte nok litt lengre tid... Jeg kjørte først hjem også, ettersom jeg omtaler vår GPS som en forholdsvis god og kjær venn. Alle har ikke GPS'er som fungerer like bra her nede. Hører mange som strever. Det er et hav av veier rundt omkring, og det er utrolig mange stedsnavn å forholde seg til. For oss som ikke er kjent, hverken med språket eller med stedsnavn, er det faktisk umulig og forholde seg til skiltinga her. I tillegg er det mye veiarbeid. mange nye veier og ikke alt er oppdatert på de ulike GPS'ene. I alle fall; May Ingunn, Øystein, Heine kjørte med meg, Eldbjørg, Synne og Tuva i bilen etterpå. Eldbjørg hang godt på, men når vi kom til de ulike bomstasjonene måtte Eldbjørg kjøre rett gjennom, ettersom hun har bombrikke, mens jeg må kjøre der det var betjent. Derfor bremset hun opp og ventet på oss i etterkant av bommene. På et eller annet tidspunkt, umiddelbart etter den ene bomstasjonen, skiltes veien. Vi havnet på hver vår side av en kraftig veiskiller. Vi stoppet opp begge to på hver vår side, jeg på en smal vei med haugevis av lastebiler dundrende i forbi. (Dette er i nærheten av containerhavna, og trafikken er svært tett). Vi rullet ned bilrutene og ble enige om at vi kunne ikke annet gjøre enn å prøve oss videre på egen hånd. For meg var det greit, GPS'n geleidet oss, og vi kom oss hjem i rett tid, 40-50 min etter at våre veier skiltes. For Eldbjørg og jentene ble det ikke like greit, de ble geleidet rundt og rundt, en periode i sirkel. Mørket kom og gjorde ikke situasjonen noe bedre. En svært stressende og ubehagelig situasjon. Med mannen til Eldbjørg på tråden og meg som mental støtte underveis var de hjemme igjen 5 timer etterpå... Eldbjørg var nok i utgangspunktet ikke helt fortrolig på å kjøre her i Korea, men med denne erfaringa er hun nå blitt ekspert på tett trafikk, gjennom bomringer og filskifter blant lastebiler og trailere. Og jeg er ganske sikker på at hun ønsker seg en ny oppdatert GPS!
