mandag 31. august 2015

ISK

Første skoleuke er over for Tuva og Heine, uke to er alt i gang, og det har gått veldig fint!
På tur til skolen, første skoledag -
spente barn og spent mor!
International School og Koje
(Øya vi bor på heter Geoje, men her bruker de altså K og G om hverandre Geoje-Koje...)

Heine er i elementary school og går nå i year four, i Wolf Class, som er en av tre 4. klasser. Lærerinnen heter miss Hannah. De er 21 elever, hvorav to andre er norske. Det er godt for Heine å støtte seg til de, inntil han forstår mer av det som blir sagt. Nå i starten har han noen timer med egen engelsklærer, for litt ekstra støtte. Hjemme jobber vi litt ekstra med lesing, uttale og ordforråd, både hverdag og helg. Den første skoledagen hadde de koreanundervisning, og Heine lærte seg å presentere seg på koreansk, samt skrive navnet sitt. Han skal ha to timer i uka! Den første leksa han fikk var en ukeslekse. Skolen har satt 8 personlige mål for elevene. Elevene skulle finne en person eller karakter som representerer hvert av disse målene, og skrive litt om hver av de. Heine har flotte, representative venner i Sjetnemarka, hvor flere fra klassen innehar noen av disse flotte kvalitetene. Det er bra! 

Elevene i Wolf Class skulle stille opp bak denne plakaten
Welcome to the Wolf Class
Flott maleri på utsiden av klasserommet

Skolen har satt åtte personlige på under hvert av disse stikkordene.
Adaptability - I accept change an I welcome new ideas.
Morality - I always try to do the right thing.
Resilience - I keep trying even when it is difficult.
Emquiry - I ask why things are the way they are, and I collect evidence to support my ideas.
Cooperation - I try to help others and work as a team.
Communication - I express myself and listen to other people.
Thoughtfulness - I reflect on what I have learned and I would like to learn.
Respect - I am polite and kind to everyone

Heine selv spør og lurer stadig på hvorfor ting er som det er,
Ludvig hjelper ofte andre og jobber godt i team,
Ellinor representerer kommunikasjon, hun er flink til å uttrykke seg og lytter til andre!
Pippi er tilpasningsdyktig,
Petter prøver alltid å gjøre det som er riktig og
Sigrid tar utfordringer på strak arm, hun gir seg ikke før hun får det til, selv når det er vanskelig!
Ole Brum tenker og tenker, på den mest tankefulle måten...,
og mor sjøl er sies å være pålitelig og snill mot alle:)
Heine selv er har fra begynnelsen av vært helt klar på hvem som representerer hva, så dere som kjenner disse barna/ungdommen ekstra godt, bør være stolte!

Tuva er i year 9 i middel school, som er det høyeste trinnet på skolen. De er også 21 elever i klassen, som heter "Kraken". Homeroom teacher er miss Lizelle. Tuva synes det er greit å forstå hva som blir sagt og skjønner det meste. Det som er den største utfordringen i starten er de ulike faguttrykka. Hva er no "odd" og "even"? Jo det var oddetall og partall. Men hva når det på engelsk spørres det etter omkrets, og man ikke kan ordet, så blir det vanskelig å besvare oppgaven. Men slikt lærer hun fort. Det er fire andre norske ungdommer i klassen, to av de som har vært her litt lengre, og de er god støtte for de nye. En annen ting er når de har gym. Tuva hadde gym i 2. timen en dag, men der er ingen garderober, så de som ønsker å skifte kunne gjøre det på toalettet. Men der er ingen dusjer, så svetten får de ikke vasket bort... og det på skole som kun er ett år gammel... 

Her er skiltet til the Kraken Class
Noen dager før skolestart fikk Tuva hilse på læreren,
miss Lizelle, se klasserommet og hilse på andre nye elever.
Spent ung dame, men her er det heldigvis flere kjente fjes og flere som er spente!

Skolen som Tuva og Heine går på heter International School of Koje. Den ligger ca to km fra Evervill hvor vi bor. Der går det rundt 500 elever fra 4-13 år. De praktiserer litt annerledes inndeling av klasser der, de deler ikke trinnene ved årsskiftet, men etter hvem som er født før og etter 1. september. Tuva går derfor sammen med 01'ere som er født 1. september eller senere og 02'ere som er født før 1. september. Heine går sammen med 06'ere og 07'ere, og desemberbarn som han er, er han nå blant de eldste i klassen. Ikke dumt det!
Skoledagen starter kl 08.25 med oppstilling og registrering, timene starter kl 8.30. og skoledagen varer til kl 14.50 for Heine og 14.55 for Tuva. I løpet av den lange skoledagen har de kun to friminutt, hvorav det ene er 20 min og det andre varer i en time inkludert lunsj. Og her betaler vi  for lunsj, intet mindre enn 1.500.000 won pr. barn (det samme for Sigve også) i året.

Det er ikke bare bare å begynne på engelsktalende skole hvor ingen lærere snakker norsk.
Hver dag den første uka har Heine sagt han ikke vil på skolen i morgen, men vi har ikke hatt noen tårer eller annen frustrasjon, selv om det er både tøft og slitsomt de første 2-3 månedene. Men hver dag når jeg henter han, har jeg møtt dette smilet, som er et 

"det har gått bra i dag også, selv om det er mye jeg ikke forstår" smil!
De fleste blir hentet, spesielt i starten av skoleåret.
Alle skal ut og inn av samme port, for skolen er inngjerdet.
Før skolen, stiller alle opp på banen, i rekke.Miss Hanna, med mørkt langt hår, i front av Wolf class.

Første skoledag ble det dårlig med utefriminutt på grunn av brannen ved DSME. De var redd for luftkvaliteten...  Slik er det også ved luftforurensning fra Kina, og visstnok ved regnvær... Andre skoledag ble skolen stengt på grunn av tyfonvarsling. "Å slik går nå dagain..."

Når det er hentetid, står alle ved porten til mr. Colin, sier at vi kan komme opp trappa for å ta imot barna. Da må vi gå opp den ene siden, og ned på den andre. Disiplin!
Signerer og skriver litt om seg selv, før skolestart
Her får heine treffe læreren sin, miss Hannah.
Han treffer også et par andre nye elever før skolestart.
De er kjempegode i engelsk, for de kommer fra Australia!
På skolebesøket i forkant av skolestart ble vi invitert til å prøve et skolemåltid!
Heine synes også det er godt.
Variert og sunn mat!
Vi er overbeviste, og signerer!

En annen artig ting er at skoleuka deles inn i 6 dager, ikke mandag til fredag... Den første skoleuka er day 1 på en mandag, den neste på en tirsdag. Så dersom du har gym day 4, vil det den første uka falle på en torsdag, den neste på fredag, og så vil det ikke bli gym før mandagen ei uke etterpå igjen... Litt forvirrende?? Men det er kanskje ikke så farlig, for her er det smått med skolebøker og i gymtimene er det ikke så nøye med skiftinga...

Derimot er det stort fokus på personlig utvikling, gjennom de personlige målene som skolen har satt. De er veldig opptatt av at elevene bør prøve noe nytt, utfordre seg selv, og komme ut av komfortsonen for å utvikle og finne seg selv. De har faktisk egne timer for dette som heter PSHE. Etter skoletid har de mulighet for å melde seg på after school activities, og her er det samme prinsipper som gjelder. Ikke vær redd for å prøve noe nytt, du vil kanskje like det, og bli flink i det. Trenerne er til for å hjelpe deg og lære bort!
Og gjett hva, Heine starter med fotball, og det gjør også Tuva! Tøft!
Om tre mnd er det nye aktiviteter som skal velges!

Etter denne uka er vi optimister, og jeg er utrolig stolt over den positive innstillinga til barna! Tror at dette kommer til å bli et supert år for begge. Litt spennende og vanskelig i starten, men de sier at etter 2-3 måneder er språkbarrierene over. Tipper det går litt fortere for Tuva, hun har et annet utgangspunkt. Men med tålmodighet, støtte og øving her hjemme, så har jeg trua. Dette blir et utrolig lærerrikt år for store og små!

Og nå som hverdagen er i gang, kan jo jeg gjøre akkurat hva jeg vil:):):)

tirsdag 25. august 2015

Tyfon, Kim Jong-un og andre skumle ting

Jeg har fått en del meldinger og snapper fra en del av dere hjemme, som uttrykker bekymring for oss i forhold til konflikten mellom Sør-Korea og Nord-Korea. På begge sider bruser de med fjærene! Sør har gjenopptatt propagandamasehøyttalerne sine etter ti år, som en reaksjon etter at et par Sør-Koreanske soldater bla alvorlig skadet da de gikk seg på landminer innenfor den 4 km lange demilitariserte sonen mellom landene. Nord-Korea nekter skyld og markerer styrke ved å komme med trusler om krig. I realiteten er dette mer som et internt politisk maktspill.

Kim Jong-un for å vise sin handlekraft, på tross av sin unge alder. Han må sette seg i respekt hos den eldre generasjonen, da det er svært uvanlig med en så ung leder. Dersom Nord-Korea skal inn i en krig, vet de at de ikke har sjanse, pga av dårlig økonomi, og de er helt avhengig av støtte fra Kina, som de ikke har et spesielt godt forhold til. Ved en eventuell krig, vil de bli knust...

Sør-Korea vil heller ikke vinne på en konflikt pga den dårlige økonomien i landet for tida. De er avhengig av eksport og samarbeidet med andre land. Mange vil trekke seg ut av samarbeidet ved en eventuell krig, til tross for at USA støtter dem ved en eventuell krig.

Kim Jong-un er ekstra hissig nå da USA og Sør-Korea har hatt felles militærøvelse her nede. Det er visst ikke uvanlig. Det har siden 50-tallet foregått knivkasting mellom landene, og det har faktisk aldri blitt underskrevet noen fredskontrakt.

Jeg velger likevel å tro at det er en viss kontroll over det hele, situasjonen følges tett og ved antydning til fare blir vi evakuerte. Vi har ikke fått noen restriksjoner om å reise nordover til Seoul eller lignende, bortsett fra guidet tur til den demilitariserte sonen. Det er vanligvis mulig.

Nå i skrivende stund får jeg høre at nord og sør har tatt til fornuft, nord innrømmer mineskyld og trekker tilbake ubåter, sør stanser sine propagandasendinger. Da er det håp, og det snakkes til og med om gjenforening av familier mellom nord og sør. Det er jo fantastisk! Mange av dere har sikkert fått med dere alt dette, men for spesielt interesserte legger jeg ved lenken til avisa Korea Herald. Garanterer ikke at det står noe nytt her i forhold til i norske medier.

http://www.koreaherald.com/view.php?ud=20150825000193

Her nede har vi snakket og diskutert situasjonen de siste ukene. Jeg har ikke følt meg spesielt utrygg. Derimot har vi nå kommet inn i sesongen for tyfoner, tyfonen Goni herjer i Østasia. I går fikk vi 10-15 mailer og sms'er fra skolene, og det ble til slutt bestemt at situasjonen kunne bli så farlig, at skolebussene ikke kunne kjøre, og skolene skulle stenges. Jaja, da ble det fridag på hele gjengen i dag, og barna fryder seg. Og skal vi se, hvordan har været vært i dag? Jevnt med regn, ikke store menger og lett bris... Tyfonen Goni traff ikke øya Geoje, heldigvis! Så stengte skoler i dag, bare for sikkerhets skyld.

I går var det første skoledag for Tuva og Heine (skal fortelle om det senere). Det startet med at de ikke fikk utefriminutt, de måtte være inne. Det viste seg at ved verftet Olav jobber på, DSME, hadde en stor brann på et containerskip, hvor det utviklet seg til blåsyregass. Svart røyk sto til værs i flere timer. Vi bor nærmere verftet enn skolen. Jeg så det kom tett tåke mot blokka vår. Var helt sikker på at det var uvær og regn på vei. Jeg kastet meg rundt og sprang ned på treningsrommet før regnet kom, men det kom aldri... etter kort tid varslet de på intercom'en at alle vinduer burde holdes lukket, pga brann ved DSME. Like etterpå ringte Olav og bekreftet brannet, men at det var flere kilometer fra der han jobber. Ulykken tok to menneskeliv, og sju ble skadet....

http://english.yonhapnews.co.kr/news/2015/08/24/0200000000AEN20150824011651315.html


Her er røyken jeg så fra stuevinduet vårt.
Bildet ble tatt etter at jeg hadde fått beskjeden om brann.
Her kan man se brannen bedre.


Her er det som dere skjønner litt action, så vet ikke helt hva man skal være redd for eller hvor bekymret man skal være. Men mye kan skje, og heldigvis vet man ikke hva morgendagen bringer. Jeg prøver å tenke som så at vi må bare nyte hverdagen, oppdage, oppleve, være nysgjerrig og leve nå!

lørdag 22. august 2015

Containerlast

Jippi!
I dag kom endelig båtlasten vår! Fredag 29. mai tok jeg meg fri fra jobb for å bistå Vinjes når det skulle pakkes for et års utlendighet. I dag fredag 21. august kom det endelig hjem til oss. På en måte er det deilig å leve litt spartansk. Man har det man har og greier seg med det. Ikke er skapene overfulle og ikke har vi så mye å rote med. Men i dag var det som julaften og bursdag i ett! Ikke husker vi hvor mye vi har pakka eller hva vi har pakka. 42 kolli ble fraktet rett inn på stua vår. Hvert kollienummer ble lest opp og sekretær Heine satte kryss ved hvert tall, før ordren ble godkjent og underskrevet. Fantastisk!

Her kommer de og triller det helt inn i leiligheta vår.
Triller det til rommet vi vil ha det på om vi ber om det.
Mye å pakke ut her, men hva har vi egentlig pakket med oss?
Hva trenger vi dette året?
En liten pust i bakken mellom slagene!
Sigve ble nok mest glad for PC'n og gitaren, Tuva ble glad for nyinnkjøpte lysballer og pongponger til å pynte rommet sitt, Heine ble glad for å fylle rommet sitt med leker og spill og play station og sparkesykkel. Olav har gledet seg som en unge til å få bryggesettet sitt. Ingen bortreise i helga, da blir det brygging!!! Tonemor selv jublet over puter, pledd og skinn, ingredienser til knekkebrød, symaskiner og strikkeri, og sist men ikke mins bøker. Tør neste ikke si det, men jeg har jo tidligere fortalt at jeg var så gira på å få lest "Et helt halvt år" av Jojo Moyes etter at jeg leste "Den ene pluss en". Heldig som jeg var fikk jeg kjøpt pocketutgaven i en liten bruktbokhandel på ferieøya Langkawi i Malaysia. Helt utrolig! Joda, gjett hva, jeg hadde jo pakket med meg akkurat den boka... Husket rett og slett ikke at jeg var i besittelse av den. Har fått den i gave av en eller annen, men kan slettes ikke huske hvem, men 1000 hjertelig takk i alle fall! (hvem kan det være? Karin? Ingrid? R&R?....) Jeg elsker bøker, men leser så innmari i rykk og napp. Dette året skal jeg lese i rykk! Jeg har plukket med meg alle bøkene som jeg ikke har rukket å lese de siste årene, så nå skal jeg kose meg framover!!!

Zyrtec, kremer, compeed og solkremer for et helt år
Hvetemel, havrekli, solsikke, linfrø, sesamfrø,
havregryn, rug, kakao, bakepulver, natron, melis...
Rulleski, sparkesykler, sykler
Hmmm, 35 literstank,....
...malt og...
...korker i ulike farger, humle, klarningsmiddel...
Aha, ØL!
Så nå brygges det IPA!!!
Malten meskes
Olav har tatt tørkerommet...
Malten skylles
Guttene bygger lego!
Ildfastforma er kjekk å ha -  i dag ble det lasagne
Denne skatten er kjær å ha!
Unik oppskriftssamling, finnes kun i 8 eksemplarer.
Her deler, samler og scrapper mine kjære studievenninner
og jeg favorittoppskriftene våre! Ikke noe fancypancy greier,
men gode enkle ting man kan lage til hverdag og fest!
Love it <3


Srengen har røket på den lange ferden...
Noen som kan hjelpe med å skifte?

Godt å få pyntet litt med vår!

Da blir det straks litt mer hjemmekoselig!

torsdag 20. august 2015

GIFS

På torsdag i forrige uke dro vi hele gjengen til Gyeongnam International Foreign School, eller GIFS som vi kaller det, på åpen dag. Dette er skolen som Sigve skal gå på dette året.


Welcome to GIFS


Det tok oss en liten time å kjøre dit, så Sigve må daglig ta skolebussen, en drøy time hver vei.


73무6585


Vi fikk info fra rektor, ble presentert for alle lærerne, fikk hilse på kontaktlæreren mr. Anderson, og noen av de andre lærerne, også traff vi et par andre norske elever. I tillegg ble det tatt mål av Sigve for på denne skolen brukes det uniform. Vi fikk veldig godt inntrykk av skolen og av lærerne der.


Måling av midje og rygg.
Her er uniformen for jenter og gutter.

På mandag var det pangstart, Sigve ble hentet av skolebussen kl 07.05, og var tilbake her hjemme i 17-tida. Skoleuniformen kommer ikke før om en måneds tid, så fram til da blir det "vanlige" klær. Det vil si at i går fikk alle uten uniform påpakning, for de burde jo ha på seg ei beige bukse, og en nøytral overdel. Sigve har gått i dongeri og t-skjorte med skrift... Så da må det bli shopping på oss!

De kjører et stramt program med 50 min undervisning og 5 min pause gjennom hele dagen. I tillegg har de 25 min matpause, hvor de får skolemat. Skoledagen varer til 15.35, men det er forventet at man to dager i uka deltar på after school activity, som de kan velge for noen måneder fram i tid.

GIFS har pr. i dag ca 100 elever, og de har kapasitet for flere. I 10. (=1. vg) er de kun 5 elever, Sigve, en annen norsk gutt, og tre jenter fra henholdsvis Korea, Frankrike og Iran. Litt rart å være så få i en klasse, men de blir sett og de får tett oppfølging av lærerne sine da. Hver lærer har sitt fag og eier sitt klasserom, så elevene beveger seg til det neste klasserommet i løpet av det 5 minuttet mellom timene. Jeg er ganske spent på hvordan det blir å ha gym med så få elever. Tenker det kan være lurt å slå sammen med 9. Det blir spennende å se hvordan de løser det.

Jeg må si at jeg er så utrolig stolt av Sigve! I vår var han veldig skolelei og lite motivert, og studiespesialisering var ikke førsteønsket. Han ønsket mest av alt elektro, som han kom inn på i Trondheim. I stedet går han nå på high school, hvor han må studere på engelsk, og som er en del av det anerkjente IB-programmet på videregåendenivå. Vi er riktig nok kun i gang med fjerde dagen, men han kommer raskt i gang med leksene, synes ikke uniformen er så ille, han gløder, er entusiastisk og så positiv! Det ser virkelig ut som han skal finne sin plass der! Dette året vil uansett bli et lærerikt år for han. Med mange nye opplevelser og erfaringer, vil han modnes, noe som han vil ha nytte av og vil ta med seg videre hvor veien enn vil gå.
Lykke til på GIFS flotte gutten vår!

Må til slutt fortelle litt om mattelæreren til Sigve. Hun kommer fra Jamaica, vi la merke til henne allerede da vi var her på besøkstur i april. Barna syntes hun så ut som ei heks. Sigve sier hun er sær, og hun har nok en litt spesiell framtoning. "Noen sier jeg er snill, noen sier jeg er slem, så du får selv finne ut hva jeg er!" var åpningsreplikken hennes til klassen. Matte er visst det viktigste faget her i verden (er enig i at det er et viktig fag altså!). I timen ga hun ut brukernavnet sitt på skype. Dette for at elvene når som helst skal kunne ta kontakt med henne for støtte i faget. Hun er tilgjengelig hele tida, for hun har uansett ingen venner her sier hun... Så håper vi bare hun er like flink til å lære fra seg som hun er engasjert i faget sitt! Vi har trua!

tirsdag 18. august 2015

Ekstra fridag

Sånn ganske plutselig ble det bestemt en ekstra fridag for koreanerne i tilknytning til den 15.august, som er frigjøringsdagen. Myndighetene ville gi en fridag til koreanerne i anledning frigjøringa fra Japan, og slutten på 2. verdenskrig, for 70 år siden.

Det betydde at Olav plutselig skulle få langehelg, og det måtte jo utnyttes. Å reise i Korea når alle har fri, kan fort bety kaos og lange køer, derfor bestemte vi oss for å dra over til nabolandet Japan. Fukuoka er en voksende by på øya Kyushu. Dette ble en veldig spontan tur, vi rakk minimalt med research før vi dro, vi visste egentlig ikke hva byen hadde å by på. Billettene ble bestilt onsdags kveld, tidlig fredags morgen satt vi på flyet!

Hmmm, så hva gjør en småtrøtt familie på 5 i en totalt ukjent by når det er 30 varmegrader og over 90% luftfuktighet? Jo, først finner de hotellet, deretter kjøper man lunsj og så deilig frozen yoghurt med masse bær og godis.


Her er det mye godt!
Min favoritt med melon, blåbær, jordbær, oreo og choc chip.

Deretter detter vi ned i "undergrunnen", for i Fukuoka har de fantastisk flotte underjordiske shoppinggater, og der er det også deilig temperatur. Der nede dumpet vi etter hvert innom en informasjonsskranke, etter vindusshopping. Hva kan vi gjøre her i Fukuoka? Dama anbefalte oss å ta toget til en kanal hvor vi kunne dra med båt og besøke et tempel. Ja, det hørtes forlokkende ut! Det vi fikk vite etter at billettene var bestilt, var at togturen tok nesten en time hver vei..., så vi rakk faktisk ikke tempelbesøket. Men, for en gjeng på fem som var litt småtrøtte, så var det perfekt å duppe litt på toget, før vi ankom en fin liten by litt lengre sør på øya, som het Dazaifu. Der fikk vi oss en drøy times kanaltur med en sjarmerende herremann, som guidet oss gjennom kanalene og sang vakre sanger på japansk!


Hele gjengen tok en liten dupp på togturen
Her er utgangspunktet!
Sola er sterk, så lei gjerne en beskyttende hatt.
Alt kler den smukke:)
Båtene venter på oss!
Det gjør også denne herremannen som skal stake oss gjennom kanalene.
Da er båten fylt opp.
Denne flotte mannen fortalte historier og sang vakre sanger, på japansk...
Heldige er de som kan ha en båt liggende ved elvebredden.
Mange båter, midt i en liten by!
Staker oss under flere bruer.
Mange hus, helt inntil bredden.
Ender i elva.
Skilpadder svømte rundt oss.
Denne har tatt en hvilepause på et tau.
Glad båten IKKE veltet...
Trærne henger så lavt at vi må bøye oss.
Sjarmerende bruer.
Idyll!
Denne båten trenger hjelp fra drukningsdøden.
Tenk å bare gå ned fra verandaen,
sette ut båten og dra over til naboen på den andre siden av kanalen.
Sightseeingbåtene blir staket tilbake til utgangspunktet. 
Typisk japansk hus - delvis skjult bak flott siv.
Flott bru!
Flere sightseeingbåter på oppdrag. 
Liker disse båtene!
Mer idyll!
Flott fugl som viser seg fram.
Herremann som steller med plantene langs bredden.
Kommer vi oss gjennom her da?
Joda, det gikk akkurat!
Sjarmør!
Her ligger eneboligene på rad og rekke.
Tunnel av trær!
Trappegang rett ut i elva!
Flere guidebåter.
Alle disse skal føres tilbake til utgangspunktet.
Kunne godt tenkt oss en tur innom galleriet og tatt oss en kopp kaffe på cafeen her... 
...eller et restaurantbesøk her, men vi må komme oss tilbake med toget:)


Dagen etterpå dristet vi oss på å ta den lokale bussen. Vi ville besøke Fukuoka tower, Japans høyeste tårn ved sjøen. Japanerne er utrolig søte og trivelige, men de er rett og slett elendige til å prate engelsk. Til og med på hotellet var de forlegne når de måtte prate, og de unnskyldte seg hele tida. De er faktisk dårligere enn koreanerne, for der treffer du på en og annen som er veldig god. Det sies at japanerne har mange år med engelsk i den obligatoriske skolen, men det er visst ikke fokus på muntlig engelsk. Derimot skal de være flinke til å lese og skrive, men å forstå hva vi sier og kommentere tilbake... Nope! Et generelt tips er at det er lurt å unngå å stille spørsmål. Det er vanskelig å skille mellom spørsmål og påstander. Det er vår erfaring! De er gode på kroppsspråk og de blir gjerne med for å hjelpe om de kan det! Også tar de imot og lever alt fra seg med begge hendene. Når vi skulle få tilbake veksel, telte de først opp sedlene på en spesiell måte, leverte de med begge hender, samtidig som de bukket. Deretter telle de opp myntene og som de ga tilbake med begge hender, med et stort bukk i tillegg.

Når vi kom oss til riktig bussholdeplass og kom oss ombord på riktig buss, måtte vi ta med oss en billett fra automaten i bussen. Da turen var over ga vi billettene til konduktøren og kontanter skulle i ei maskin. Denne maskinen vekslet sedler, men ikke store sedler. Hos oss var det var dårlig med smått..., så da var sjåføren så søt og lot oss få betale det vi hadde... De bak i bussen lo høyt og godt og vennlig av disse blekansiktene:)

Fukuoka tower ga oss utsikt utover byen og havet, og det var ulike oppgaver der oppe, som engasjerte hele gjengen.


Fukuoka tower, 234 meter.
Kunstig strand med bl.a hurtigbåtterminal.

Flott utsikt. Millionby dette også.
Ligger faktisk ikke så langt unna Nagasaki...


En drage har angrepet og invadert tårnet. Gulvet smelter....
Greier guttene å balansere over hullet og tilbake til heisen tro?
... neeei, der mister vi Heine ned i avgrunnen...

På tur ut av tårnet kom vi forbi en robotutstilling, hvor man kunne lage sine egne små roboter, roboter som var manipulerte til ulike oppgaver, robotshow og roboter som var laget for et interaktivt samarbeid med bl.a eldre. Fin utstilling!
Videre ruslet vi gjennom Ohori park med en stor dam full av skilpadder. Denne dammen har vært del av en vollgrav rundt et slott som nå ligger i ruiner i eller ved siden av parken.


Rundt selve parken er det en bane for syklister,
en myk bane for jogging og en bane for de som vil rusle.
Parkselfie
I stedet for å gå rundt dammen, kan man ta en snarvei over til ei øy midt i.
Heine tar en liten pause...
....studerer svanebåtene og sykkelbåtene man kan leie.
Se, skilpadde!
Like foran skilpaddemammaen er det en bitte liten skilpaddeunge.
Ser du den innimellom blader og kvister?
Dette er nok pappaen:)
Andre kryp vi får øye på.
At en slik liten gresshoppe har så mye volum...
Innimellom er det så vanvittig intens korsang at det er til å undre seg over.
Elsker solsikker...
... ser meg ikke lei på de...
... må bare ta noen flere bilder!

Fra parken gikk det videre til en Japansk hage, med sirlig danderte busker, flotte gangveier og vann med sultne små og store fisker.

Porten inn til den Japanske hagen.
Fin velkomst!
Koser seg og nyter de flotte omgivelsene
En liten foss.
Her får man fred i sjela - meditasjon!
Sirlige klipte busker.
Mange små og store "gullfisker".
Fiskene kjemper om maten, den sterkestes rett...
Stor flott fugl i hagen. Vi lar oss begeistre!
Er det Sigve som jager den?

Gokoku Shrine er en tempellignende bygning med et parkområde. Der er Japans største port av heltre (Japansk sedertre). I midten av august arrangeres det lysfestival der, Matima, hvor de døde fra krigen hedres. Det var dekorert med 6000 lanterner, i tillegg til dans, sang, gateselgere og matboder. Det var så mye spennende å se på, at det var vanskelig å komme seg derifra.

Mange boder.
Heine har kjøpt seg såpebobler.
Det er artig for mor også:)
Denne gutten solgte ordentlig deilige pølser.
God stemning og gode lukter.
Kunstner
Ballongmannen kan jobben sin!
Har utstyret på plass!
Fornøyde med elgen, væren og skilpadda!
Kul elg!
s-IMG_2883
Her er det rituale på å vaske hender (og munn??) før man går inn mot shrinen.
Etter håndvask går man gjennom Japans største Torii, port.
Vii får øye på de 6000 lanternene.
Til minne om de som døde under krigen.
Her henger de tett i tett. Flott skue i mørket!
Mange familier i området
Lanterner dekorert med tegn og tegninger
Her foregår ulike ritualer.
De står i kø for å be ved dette tempellignende bygget, Gokoku shrine.
De har sine spesielle ritualer.
Rituell dans ved shrinen.
Det kommer til flere tilskuere.


Mange hadde pyntet seg i finstasen sin Yukata og klogger, som er festivalens kimono, en litt billigere og svalere variant av den kjente nasjonaldrakten.
Mange som prøver seg med Japansk finstas.
Masse blomster, store sløyfer.
Fint oppsatt hår og matchende veske.
Det var også noen menn som hadde tatt på seg finstasen.
En mer moderne variant

Litt tilfeldig tok vi taxi ned til et område hvor vi trodde det skulle være mange restauranter og mye liv og røre. Jeg hadde lest at her skulle de ha den ferskeste fisken og den beste sushien. Vi viste sjåføren kartet vårt, og pekte hvor vi ville. Han satte oss av ved et bygg som så tilsynelatende rolig og forlatt ut. Men døra var åpen, og vi så etter hvert at det var et lite rom hvor folk satt og spiste. Vi dristet oss inn, og de jublet når vi kom! Det var en liten restaurant hvor et par av kokkene stod i midten og tilberedte sushi som de satt på et samlebånd som gikk rundt i lokalet. For en stemning, du følte deg bare så velkommen. En av gjestene som var på tur til å forlate restsuranten kom bort og lurte på hvor vi kom fra. Når han hørte Norge, ble han så begeistret at han spanderte øl på oss. Og sushien, som var rykende fersk smakte aldeles nydelig sammen med øl og sake!


Forventningsfulle til shushi i Japan!
Her jobbes det effektivt.
Fatene venter på shushien.
Vi betalte for hvert fat. Stabelen vår blir etter hvert svært høy!
Dette har han gjort før.
Øl og sake hører med.
Laksesashimi - stod til forventningene!


På tur tilbake til hotellet måtte vi bare innom området med massevis av neonlys og foodstreet mat, for å suge til oss storbystemning og inntrykk. Det viste seg å være byens red light district...


Mange reklameskilt som lyser opp...
...da blir gatelys overflødig.
De er store på spillautomter i Japan.
Denne karen har vunnet...
...dette.
Slike drikkeautomater finnes på hvert et hjørne.
Øl selges også fra automater, men i begrenset omfang. 
Mange artige varebiler.
Noen med lysreklame.
Hendig når man skal kjøre ut mat.
Populær streetfood, her spiser både store og små.
Morten minstemann så for seg dette som et kinolokale...
Neonsight!


Det ble to hele vellykkede dager i Fukuoka, før vi tok undergrunnen til airporten som hadde dette artige navnet (sorry for underbeltestedethumor....)
Fornøyd etter ei innholdsrik spontanhelg, og nå klar for å starte den Sør-Koreanske hverdagen. Vi reiser hjem for å forberede skolestarten på High School for Sigve.

Si navnet fort da! Litt finsk sjvung over det også...